Den inspirerende Gudbrandsdalen

Den inspirerende Gudbrandsdalen

Naturskjønne Gudbrandsdalen tiltrekker seg kunstnere og forfattere. Hvorfor er det egentlig slik? Les hvorfor fire av de mest kjente norske forfatterne gjennom tidene har latt seg inspirere.

Lars Mytting - nåtidens forfatterstjerne

Forfatter Lars Mytting bruker sin oppvekst i Gudbrandsdalen som inspirasjon til sin litteratur. Foto: Julie Pike

Forfatter Lars Mytting vokste opp på Fåvang i Gudbrandsdalen og har latt seg inspirere av sin oppvekst. For han har den storslåtte naturen og den friske fortellertradisjonen i tillegg til sagn vært viktig inspirasjonskilde for bøkene han har skrevet. 

"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunnen av dalen og fjellsidene rett opp og så fjellvidder. I tillegg har været her satt spor, forteller Mytting".

En unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på har også fasinert Mytting. Han innrømmer at om det er en ting han angrer på, så er det at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. Han fortelelr at de overdrev og løy når de fortalte hverandre historier.

"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg"

Lars Mytting

Best kjent er kanskje Lars Mytting for sakprosaboken «Hel ved», romanen «Svøm med dem som drukner «og den nyeste boken «Søsterklokkene».

LES MER: Lars Mytting: – Jeg inspireres av Gudbrandsdalen

Henrik Ibsen - på reisefot gjennom Gudbrandsdalen

Henrik Ibsens "Peer Gynt" spilles på utendørsscenen ved Gålå-vatnet hver sommer. Foto Bård Gundersen.

Henrik Ibsen er en dramatiker og forfatter med et litterært verdensnavn. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.  Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet det verdenskjente dramatiske diktet, Peer Gynt. 

I 1862 søkte Ibsen etter et reisestipend for å samle inn myter og folkeeventyr. Inspirasjonsreisen gikk gjennom Gudbrandsdalen og videre over til Vestlandet. Antagelig var det på denne reisen gjennom Gudbrandsdalen at Ibsen ble fortalt historier og sagn om den lokale Peer Gynt fra Vinstra, som fikk han til å skrive diktet. Etter reisen skrev han til sin forlegger i Danmark.

"Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe".

Henrik Ibsen

Henrik Ibsens verdenskjente drama «Peer Gynt» er ikke bare et eventyr. Det er en refleksjon over sin tid, så vel som et dikt om norsk kultur, natur og en lokal historieforteller. Som så mange andre ble Ibsen inspirert på sin vandring oppover Gudbrandsdalen.

Hvert år arrangeres Peer Gynt-stemnet på Gålå, med konserter og oppsetning av stykket på en utendørsscene ved Gålå.

LES MER: Historien bak Ibsens Peer Gynt

Bjørnstjerne Bjørnson - med bøndene i fokus

Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Aulestad. Foto: Ian Brodie

Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte gården Aulestad i Follebu like ved Lillehammer i 1875. Her bodde han sammen med familien til han døde i 1910. Bjørnson var samtidens store kulturpersonlighet innen det litterære, kulturelle og politiske liv. Han talte fritt, til manges forargelse, og var opptatt av rettferdighetens sak både i Norge og i Europa. 

Bjørnson vokste selv opp på gård, og bøndene og jordbruket stod hans hjerte nær.  Han skrev mange «bondefortellinger» som man kalte det på den tiden. Hans oppfatning av hvor viktig det var å satse på bønder og dyrke jord og skog var også mye av årsaken til at han tok med seg familien og flyttet til Aulestad. Her var han nær mye av det som stod han kjært og som han også kjempet for. Her fikk han ro i et miljø han var kjent med.

I tillegg lå Aulestad like ved Vonheim Folkehøyskole, som var den første av sitt slag. Denne skolen hadde Bjørnson stor sans for.

 

"Det stormet ofte rundt Bjørnstjerne Bjørnson, han hadde en mening om alt. Han befant seg ofte i begivenhetens sentrum. Når han flyttet til fredelige Aulestad, ble også dette stedet for begivenhetens sentrum etterhvert".

Bente Forberg, Lillehammer Museum
Bjørnstjerne Bjørnson slik han så ut omkring 1875.

Bjørnson reiste mye til utlandet og mange av verkene skrev han når han var på reise. Ideene ble nok til på den storslåtte gården Aulestad, men Bjørnson skifte omgivelser for å få tankene ned på papiret. 

Norge har fostret få nordmenn som har hatt like stor internasjonal betydning som Bjørnson. Han skrev romaner, dikt og artikler. Ikke minst har han skrevet Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker». I 1903 fikk Bjørnstjerne Bjørnson Nobels litteraturpris for hele sitt forfatterskap.

"Heller høre til et lite folk som tåler urett, enn til et stort som gjør urett."

Bjørnstjerne Bjørnson

Opplev Aulestads flotte gårdstun og hageanlegg, som fritt kan besøkes fra tidlig morgen til sene kveld. I sommerhalvåret kan du også bli med på guidet omvisning inne i hjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson.

Et av Norges best bevarte dikterhjem, Aulestad. Foto: Ian Brodie.

Sigrid Undset - i begivenhetens sentrum

Ved denne skrivemaskinen skrev Sigrid Undset mange verk. Foto: Ian Brodie

En av våre største forfattere Sigrid Undset, flyttet til  Bjerkebæk på Lillehammer i 1919 da hun var 37 år gammel. I denne tiden skrev hun romanene som ga henne Nobelpris i Litteratur. Sigrid Undset hører til de fremste og internasjonalt mest kjente norske forfattere på 1900-tallet. Hennes skjønnlitterære forfatterskap omfatter i hovedsak romaner og noveller med emner fra samtiden og historiske romaner med emner fra middelalderen.  Blant annet skrev hun den kjente trilogien om Kristin Lavransdatter.

Og det var nettopp den godt planlagte trilogien om Kristin Lavransdatter som trakk Sigrid Undset til Gudbrandsdalen og Lillehammer. Her kunne hun bo midt i omgivelsene hun hadde valgt for historien i trilogien hennes om Kristin Lavransdatter. I tillegg hadde hun friluftsmuseet Maihaugen i umiddelbar nærhet, der hun kunne studere byggeskikker og omgivelser tilbake til de årene handlingen i bøkene fant sted.

 

Sigrid Undset brukte Maihaugen mye for å studere hvordan folk levde i middelalderen. Foto: Jørgen Skaug.

Sigrid Undset var også levende opptatt av blomster og natur. Hagen på Bjerkebæk forvandlet hun fra en steinrøys til en oase. Hun var opptatt av hjem og innredning og ville at ting skulle være håndprodusert og ikke masseprodusert. Hun likte gode råvarer og materialer og det fikk hun tilgang til i Gudbrandsdalen. Hun bygde seg et flott hjem på Bjerkebæk der hun kunne finne ro og også skjerme seg litt fra omverdenen, som en av de store norske kjendisene på den tiden.

«Det nye huset er blitt så vakkert, at du kan ikke tro det før du har sett det. (…) jeg kan absolut ikke få det mer præcis efter min smag».

Sigrid undset

Sigrid Undset var også på mange reiser. Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier? 

I Roma fikk hun mange gode kunstnervenner som etterhvert bosatte seg på Lillehammer. Dette var også trygt og godt for henne å ha i nærheten når hun flyttet til Bjerkebæk. Sigrid Undset døde i 1949.

 

Sigrid Undset ble født i Danmark, og flyttet til Bjerkebæk som 37-åring.
10 fjellperler til påskeferien

10 fjellperler til påskeferien

Det er deilig å være i fjellet i påsken. Bildet er fra Skeikampen. Foto: John Ricard Rolseth

I Lillehammer og Gudbrandsdalen finnes ti av Norges flotteste fjellområder som er perfekte for årets påskeferie. Velg mellom SjusjøenNordseterSkeikampenHafjellKvitfjellGålåEspedalenVenabygdsfjelletKvamsfjellet eller SynnfjellAlle områdene har mange aktivitetsmuligheter, noen av landets beste alpinbakker og milevis med langrennsløyper.

1. Hafjell og Øyerfjellet

Foto: Espen Haakenstad.

Området er godt kjent for Hafjell Alpinsenter, som er et av Norges største alpinanlegg.  Men Hafjell og Øyerfjellet byr også på milevis med langrennsløyper. Her finner du også Lekeland Hafjell og Norsk Vegmuseum. Det finnes mange muligheter for overnatting, enten du vil tilbringe påskeferien på hotell eller leie deg egen hytte. Hafjell ligger bare 15 minutter med bil unna Lillehammer. Det er også egen skibuss fra Lillehammer stasjon og til Hafjell hvis du vil reise med tog. I påsken arrangerers det både påskeskirenn, eggjakt og konserter i Hafjell og Øyer.

LES MER: Dette skjer i Hafjell i påsken

2. Kvitfjell

Kvitfjell er kjent for alpinanlegget, men har milevis med flotte langrennsløyper også. Foto: Espen Haakenstad.

Kvitfjell ligger praktfult til på vestsiden av Gudbrandsdalen. Fjellregionen er kanskje mest kjent for Kvitfjell Alpinanlegg som ofte blir omtalt som Norges mest spektakulære skianlegg. Området er også kjent å være Peer Gynts rike, og har også milevis med flotte langrennsløyper. Den sjarmerende landsbyen Ringebu ligger kun en kort kjøretur fra Kvitfjell. Her finnes mange overnattingsmuligheter som hotell og hytter. I påsken arrangerer Kvitfjell Alpinanlegg en rekke morsomme aktiviteter for hele familien.

LES MERDette skjer i Kvitfjell i påsken

3. Sjusjøen

Appelsin og kakao hører med etter en fin langrennstur. Foto: Espen Haakenstad.

Sjusjøen er flere år på rad kåret til Norges beste langrennsdestinasjon. Her finner du et løypenett på 350 kilometer med nypreppede langrennsspor. I tillegg finner du Sjusjøen Skisenter, et perfekt alpinanlegg for barnefamilien med løyper for både store og små. På Sjusjøen kan du også prøve hundekjøring, en fantastisk måte og oppleve naturen på. Sjusjøen er også et perfekt sted for kiting eller kanefart. I påsken finnes det mange morsomme aktiviteter som kurs, konkurranser og Vannski Jam. Sjusjøen ligger 25 minutter fra Lillehammer. Kanskje du vil prøve å sove over i en oppvarmet Iglo?

LES MER: Dette skjer på Sjusjøen i påsken

4. Skeikampen

Foto: Espen Haakenstad
Skeikampen har flotte langrennsløyper med mye utsikt. Foto: Espen Haakenstad.

Skeikampen har suverene forhold for langrenn og alpint. Terrenget på Skeikampen varierer fra familievennlig til mer utfordrende. På finværsdager er det fantastisk å gå i løypenettet over tregrensen, og du får en storslått utsikt. På mer gråværsdager med mye vind, er det ypperlig å gå nede i skogsløypene. Skeikampen Alpinseter er en perle for barnefamilier, parkkjørere og offpistentusiaster. Skeikampen ligger 45 minutter fra Lillehammer, i et fjellområdet som ofte kalles Peer Gynts rike. Her finner du også KvitfjellGålå og Espedalen.  Her finnes både hotell, hytter og leiligheter til utleie. I påsken arrangeres det både trylleskole og show.

LES MER: Dette skjer i påsken på Skeikampen

5. Gålå

Blir det en riktig varm påske kan det kanskje friste med et isbad? Foto: Bård Gundersen

På Gålå  finner du flotte langrennsløyper, alpinanlegg og vakre fjellandskap. Løypenettet holder høy kvalitet på 630 kilometer. Gålå Alpin har sju skiheiser og 15 nedfarter og er kjent som Kjetil Jansrud barndomsanlegg. Gålå Event tilbyr aktiviterer som elgsafari, klatring og hundekjøring. Den nærmeste byen er Vinstra, som også er kjent som byen i Peer Gynts rike. Gålå har flere storslåtte og historiske overnattingsmuligheter. Gålå inviterer til påske med mange aktiviteter.

LES MER: Dette skjer på Gålå i påsken.

 

6. Nordseter

Nordseter er perfekt for deg som vil kombinere opplevelsen av sjarmerende Lillehammer og fjellet med flotte langrennsturer. Nordseter ligger bare 20 kilometer fra Lillehammer og byr på et løypenett på 350 kilometer. Her finnes også et skitrekk som passer bra for de som vil lære seg å stå alpint. Nordseter har mange muligheter for utleie av både hytter og leiligheter rett ved skiløypene. I påsken arrangeres både påskeeggjakt og påskequiz.

LES MER: Påskeprogram på Lillehammer fjellstue Nordseter

7. Venabygdsfjellet

Foto: Venabu Fjellhotell

Venabygdsfjellet ligger i storslått natur og er forgården til Rondane Nasjonalpark. Venabygdsfjellet og Rondane har turmål av de sjeldne, og byr på flotte opplevelser. Langrennsløypene strekker seg milevis i alle retninger, og den kjente Trolløypa går over Venabygdsfjellet. Det finnes flere flotte muligheter for overnatting med flere flotte høyfjellshotell. På Spidsbergseter Skitrekk kan du stå alpint mens du skuer innover mot Rondane. Nærmeste sentrum er Ringebu. Venabygdsfjellet tilbyr både kanefart, guidede skiturer, påskeeggjakt og yoga i påskeferien.

LES MER: Påskefeire på Venabu Fjellhotell og Spidsbergseter Resort

8. Espedalen og Skåbu

Espedalen Sportell Foto: Lars Marius Bækkevold

Espedalen kalles ofte for «vår vennlige villmark». Området har svært brukervennlige fjell. Fra Skåbu starter Jotunheimvegen som tar deg rett inn i Jotunheimen nasjonalpark. Høyeste punktet i Espedalen og SKåbu er Ruten på 1517 moh., herfra får du fantastisk utsikt inn mot både Rondane og Jotunheimen. Langrennsløypene går både nede i dalen i furuskog, og opp til høyfjellet.  Det finnes mange flotte muligheter for overnatting, både høyfjellshotell, sjarmerende gårdsbruk med mye kulturarv og historie. På Elgtårnet kan du overnatte i naturen tett på dyrelivet. Du kan oppleve Nord Europas største jettegryter i Helvete og nikkelgruvenes historie på Gravholmen. I påsken arrangeres både snømannkonkurranse, kostymerenn og påskenøtter.

LES MER: Slik blir påsken på Ruten Fjellstue og Dalseter

9. Kvamsfjellet

Kvamsfjellet har fantastiske omgivelser og flott utsikt til Rondane. Foto: Espen Haakenstad

Kvamsfjelleter et hytte og seterområdet som går inn til Rondane Nasjonalpark. Her finner du langrennsløyper i storslått natur. Området har et godt maskinpreparert løypenett på over 2500 kilometer. 

LES MER: 6 gode grunner til å feire påsken til fjells

 

10. Synnfjell

I Synnfjell kan du gå i langrennsløyper helt til Spåtindtoppen 1414 m.o.h. Foto: Roger Hjelmseth

Synnfjell ligger mellom Lillehammer og Valdres og byr på naturskjønne omgivelser. Her kan du gå langrenn i et løypenett på 350 kilometer. Den høyeste toppen er Spåtindtoppen på 1414 m.o.h, og hit går det preparerte skiløyper helt til topps. Spåtind Skisenter ligger ved Spåtind Sport Hotell og har muligheter for de som liker full fart nedover bakkene. Landsbyen Dokka er nærmeste handelssted. Langsua Nasjonalpark ligger i tilknytning til Synnfjell og har et  unikt østnorsk skog- og lavfjelllandskap.  Både hundekjøring og Geocaching er utbredt i Synnfjell. I påsken kan du være med på konkurranser og påskeskirenn i Synnfjell.

LES MER: Dette skjer på Spåtind Skisenter i påsken

Seil på Mjøsa med Skibladner – Mjøsas Hvite Svane

Å seile på Mjøsa med verdens eldste operative hjuldamper «Skibladner» er en opplevelse. På «Mjøsas Hvite Svane» kan du nyte laks og jordbær, mens båten sklir elegant forbi kulturlandskapet på Norges største innsjø. Det er spennende for både små og store å oppleve alt fra dampmaskinen til skovlhjulet. «Skibladner» er i tillegg til å være en stor attraksjon på sommeren, et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk minne.

Tilbakeblikk – et moderne og hurtiggående skip

Det var på Lillehammer initiativet kom om å få bygget et moderne og hurtiggående skip. Skipet skulle gå i trafikk mellom Minnesund og nordenden av Mjøsa. I Lillehammer rådet den mektige kjøpmann og ordfører Ludvig Wiese. Wiese hadde nettverk, autoritet og besluttsomhet til å handle.  På den tiden, i slutten av 1830-årene, var Lillehammer eneste by rundt Mjøsa.

I 1840 la det det første dampdrevne skipet produsert i av jern ut på jomfruturen. Det fikk navnet «Jernbarden». I 1856 ble «Skibladner» sjøsatt. Skipet var det hurtigste dampskipet i Norge og fungerte som passasjer- og stykkgodsbåt i hurtigrute mellom Eidsvoll og Lillehammer. Men da jernbanen ble anlagt langt østsiden av Mjøsa like etter 1900 avtok skipets storhetstid. Konkurransen ble for stor, hjuldamperen tapte i forhold til teknologi, hastighet og kapasitet. Siden da har skipet hele tiden gått i rute som et passasjerskip og en turistattraksjon.

Is på dekk_Didrick Stenersen
Foto: Didrick Stenersen
Breisida-stor.JPG
Foto: Ian Brodie
_IB83889-Edit-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie

Les mer: Se hva som skjer ombord på Skibladner i sommer

En seilas for alle sanser

En reise med «Skibladner» er en seilas for alle sanser. Skipets restaurant har en førsteklasses renommé som spisested med matkultur og innredning i særklasse, og tiltrekker over 20.000 gjester i løpet av en vanlig sesong. Her kan du unne deg et utsøkt måltid. I «Skibladners» ærverdige restaurant holdes en 160-årig tradisjon i hevd. Her tilbys den berømte laks og jordbær menyen i første plads madsalon.

Aktersalong2.JPG
Foto: Colin Dobson
119-DSC_0052.jpg
Foto: Colin Dobson
_IB83855-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Colin Dobson

Visste du at Ibsen reiste med «Skibladner»?

I 1862 reiste Ibsen på en inspirasjonsreise for å samle inn myter og folkeeventyr.  Inspirasjonsreisen gikk gjennom Gudbrandsdalen og videre over Sognefjellet til Lysterfjorden i Sogn, over Lærdal til Sunnfjord og Nordfjord og til Vestnes i Møre og Romsdal. Antagelig var det på reisen gjennom Gudbrandsdalen at Ibsen ble fortalt historier og segn om den lokale Per Gynt fra Vinstra. Han startet sin reise med tog fra Oslo til Minnesund, deretter tok han dampskip til Lillehammer. Hvert år kan du oppleve «Peer Gynt» på Gålå som er inspirert av Ibsens reise.

Les mer: Velkommen til Peer Gynts rike

Skibladner Foto Colin Dobson.JPG
Foto: Colin Dobson
_IB73377-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie

Planlegg din reise med Skibladner

«Skibladner» seiler mellom byene Eidsvoll, Gjøvik, Hamar og Lillehammer, og går i rutetrafikk i sommermånedene med avgang fra Lillehammer tirsdager, torsdager og lørdager kl. 15.00. En ettermiddagstur med «Skibladner» fra Lillehammer til Moelv tar ca. 1,5 t hvor man kan ta tog tilbake til Lillehammer. Dersom du ønsker en lengre tur kan man ta hjuldamperen til Hamar, en tur som tar i underkant av 4 timer.

Bestill nå

_IB73398-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie
_IB73541-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie