Den inspirerende Gudbrandsdalen

Den inspirerende Gudbrandsdalen

Naturskjønne Gudbrandsdalen tiltrekker seg kunstnere og forfattere. Hvorfor er det egentlig slik? Les hvorfor fire av de mest kjente norske forfatterne gjennom tidene har latt seg inspirere.

Lars Mytting - nåtidens forfatterstjerne

(1968)
Forfatter Lars Mytting bruker sin oppvekst i Gudbrandsdalen som inspirasjon til sin litteratur. Foto: Julie Pike

Forfatter Lars Mytting vokste opp på Fåvang i Gudbrandsdalen og har latt seg inspirere av sin oppvekst. For han har den storslåtte naturen og den friske fortellertradisjonen i tillegg til sagn vært viktig inspirasjonskilde for bøkene han har skrevet. 

"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunnen av dalen og fjellsidene rett opp og så fjellvidder. I tillegg har været her satt spor, forteller Mytting".

En unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på har også fasinert Mytting. Han innrømmer at om det er en ting han angrer på, så er det at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. Han fortelelr at de overdrev og løy når de fortalte hverandre historier.

"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg"

Lars Mytting

Best kjent er kanskje Lars Mytting for sakprosaboken «Hel ved», romanen «Svøm med dem som drukner» og den nyeste boken «Søsterklokkene». 

LES MER: Lars Mytting: – Jeg inspireres av Gudbrandsdalen

Henrik Ibsen - på reisefot gjennom Gudbrandsdalen

(1828 - 1906)
Henrik Ibsens "Peer Gynt" spilles på utendørsscenen ved Gålå-vatnet hver sommer. Foto Bård Gundersen.

Henrik Ibsen er en dramatiker og forfatter med et litterært verdensnavn. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.  Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet det verdenskjente dramatiske diktet, Peer Gynt. 

I 1862 søkte Ibsen etter et reisestipend for å samle inn myter og folkeeventyr. Inspirasjonsreisen gikk gjennom Gudbrandsdalen og videre over til Vestlandet. Antagelig var det på denne reisen gjennom Gudbrandsdalen at Ibsen ble fortalt historier og sagn om den lokale Peer Gynt fra Vinstra, som fikk han til å skrive diktet. Etter reisen skrev han til sin forlegger i Danmark.

"Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe".

Henrik Ibsen

Henrik Ibsens verdenskjente drama «Peer Gynt» er ikke bare et eventyr. Det er en refleksjon over sin tid, så vel som et dikt om norsk kultur, natur og en lokal historieforteller. Som så mange andre ble Ibsen inspirert på sin vandring oppover Gudbrandsdalen.

Hvert år arrangeres Peer Gynt-stemnet på Gålå, med konserter og oppsetning av stykket på en utendørsscene ved Gålå.

LES MER: Historien bak Ibsens Peer Gynt

Bjørnstjerne Bjørnson - med bøndene i fokus

(1832 - 1910)
Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Aulestad. Foto: Ian Brodie

Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte gården Aulestad i Follebu like ved Lillehammer i 1875. Her bodde han sammen med familien til han døde i 1910. Bjørnson var samtidens store kulturpersonlighet innen det litterære, kulturelle og politiske liv. Han talte fritt, til manges forargelse, og var opptatt av rettferdighetens sak både i Norge og i Europa. 

Bjørnson vokste selv opp på gård, og bøndene og jordbruket stod hans hjerte nær.  Han skrev mange «bondefortellinger» som man kalte det på den tiden. Hans oppfatning av hvor viktig det var å satse på bønder og dyrke jord og skog var også mye av årsaken til at han tok med seg familien og flyttet til Aulestad. Her var han nær mye av det som stod han kjært og som han også kjempet for. Her fikk han ro i et miljø han var kjent med.

I tillegg lå Aulestad like ved Vonheim Folkehøyskole, som var den første av sitt slag. Denne skolen hadde Bjørnson stor sans for.

 

"Det stormet ofte rundt Bjørnstjerne Bjørnson, han hadde en mening om alt. Han befant seg ofte i begivenhetens sentrum. Når han flyttet til fredelige Aulestad, ble også dette stedet for begivenhetens sentrum etterhvert".

Bente Forberg, Lillehammer Museum
Bjørnstjerne Bjørnson slik han så ut omkring 1875.

Bjørnson reiste mye til utlandet og mange av verkene skrev han når han var på reise. Ideene ble nok til på den storslåtte gården Aulestad, men Bjørnson skiftet omgivelser for å få tankene ned på papiret. 

Norge har fostret få nordmenn som har hatt like stor internasjonal betydning som Bjørnson. Han skrev romaner, dikt og artikler. Ikke minst har han skrevet Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker». I 1903 fikk Bjørnstjerne Bjørnson Nobels litteraturpris for hele sitt forfatterskap.

"Heller høre til et lite folk som tåler urett, enn til et stort som gjør urett."

Bjørnstjerne Bjørnson

Opplev Aulestads flotte gårdstun og hageanlegg, som fritt kan besøkes fra tidlig morgen til sene kveld. I sommerhalvåret kan du også bli med på guidet omvisning inne i hjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson.

Et av Norges best bevarte dikterhjem, Aulestad. Foto: Ian Brodie.

Sigrid Undset - i begivenhetens sentrum

(1882 - 1949)
Ved denne skrivemaskinen skrev Sigrid Undset mange verk. Foto: Ian Brodie

En av våre største forfattere Sigrid Undset, flyttet til  Bjerkebæk på Lillehammer i 1919 da hun var 37 år gammel. I denne tiden skrev hun romanene som ga henne Nobelpris i Litteratur. Sigrid Undset hører til de fremste og internasjonalt mest kjente norske forfattere på 1900-tallet. Hennes skjønnlitterære forfatterskap omfatter i hovedsak romaner og noveller med emner fra samtiden og historiske romaner med emner fra middelalderen.  Blant annet skrev hun den kjente trilogien om Kristin Lavransdatter.

Og det var nettopp den godt planlagte trilogien om Kristin Lavransdatter som trakk Sigrid Undset til Gudbrandsdalen og Lillehammer. Her kunne hun bo midt i omgivelsene hun hadde valgt for historien i trilogien hennes om Kristin Lavransdatter. I tillegg hadde hun friluftsmuseet Maihaugen i umiddelbar nærhet, der hun kunne studere byggeskikker og omgivelser tilbake til de årene handlingen i bøkene fant sted.

 

Sigrid Undset brukte Maihaugen mye for å studere hvordan folk levde i middelalderen. Foto: Jørgen Skaug.

Sigrid Undset var også levende opptatt av blomster og natur. Hagen på Bjerkebæk forvandlet hun fra en steinrøys til en oase. Hun var opptatt av hjem og innredning og ville at ting skulle være håndprodusert og ikke masseprodusert. Hun likte gode råvarer og materialer og det fikk hun tilgang til i Gudbrandsdalen. Hun bygde seg et flott hjem på Bjerkebæk der hun kunne finne ro og også skjerme seg litt fra omverdenen, som en av de store norske kjendisene på den tiden.

«Det nye huset er blitt så vakkert, at du kan ikke tro det før du har sett det. (…) jeg kan absolut ikke få det mer præcis efter min smag».

Sigrid undset

Sigrid Undset var også på mange reiser. Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier? 

I Roma fikk hun mange gode kunstnervenner som etterhvert bosatte seg på Lillehammer. Dette var også trygt og godt for henne å ha i nærheten når hun flyttet til Bjerkebæk. Sigrid Undset døde i 1949.

På sommeren fra mai til september kan du besøke Sigrid Undsets hjem.

 

Sigrid Undset ble født i Danmark, og flyttet til Bjerkebæk som 37-åring.
Mytting: – Gudbrandsdalen inspirerer meg!

Mytting: - Jeg inspireres av Gudbrandsdalen

Lars Mytting lar seg inspirere av lokale sagn og muntlig fortellertradisjon når han skriver bøker. Oppveksten i Gudbrandsdalen med blant annet storslått natur og mye vær ligger til grunn for historiene han forteller.

- Folk løy og overdrev - en bredbeint stil

Forfatter Lars Mytting inspireres av Gudbrandsdalen når han skriver sine bøker. Foto: Julie Pike

Lars Mytting skrev sine første tekster på kjøleskapdøra hjemme med magnetbokstaver.  Siden den gang er det blitt flere populære bøker på den kjente norske forfatteren, som ikke legger skjul på at Gudbrandsdalen har mye å bety for skrivekunsten. 

 

"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunn og fjellsidene rett opp og i tillegg har været satt spor".

I tillegg forteller Mytting om en unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på som har fasinert han. Han innrømmer at han angrer på at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. De overdrev og løy når de fortalte hverandre historier, husker han.

"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg, forklarer Mytting".

Søsterklokkene: - Damen frøs fast i veggen

Ringebu Stavkirke i en fiktiv variant får mye plass i Myttings siste bok Søsterklokkene.

I Lars Myttings siste roman «Søsterklokkene» er også handlingen lagt til Gudbrandsdalen. Sagnet om søsterklokkene er utgangspunktet for boken og handlingen er lagt en kirke, som ligner på Ringebu Stavkirke. Sagnet forteller om to sammenvokste tvillingsøstre og klokkene som ble skjenket kirken etter deres død. 

"Denne fiktive kirken som jeg skriver om er veldig gammel og veldig kald. Faktisk er den så kald at en gammel dame døde under en gudstjeneste her. Hun frøs i hjel inntil veggen, forteller Mytting overbevisende".

I boken dikter Mytting videre og forteller om klokkenes, etterkommernes og bygdas videre skjebne. Blant annet skildrer han at klokkene ringer så høyt at det ble forbudt å ringe med dem i tre år. Søsterklokkene er første bok i en serie på tre bøker som Mytting planlegger å skrive.

 

"Bøkene er formet mest av min egen fantasi, og så går jeg tilbake og plukker opp rariteter som jeg tar med inn i bøkene og så vrir jeg litt om på dem".

Den grønne dalen - en inspirasjon for mange

I tillegg til en tradisjon med historiefortelling har Gudbrandsdalen inspirert mange forfattere og kunstnere. Nobelprisvinnerne Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson hadde sine hjem her og flere andre forfattere og kunstnere både reiste gjennom dalen og oppholdt seg i den for å hente inspirasjon til sine verk. Lars Mytting er ikke i tvil om at landskapet trigger til å fortelle historier.

"Dalføret med denne variasjonen vi har av landskap som fører oss fra bunnen av dalen og helt inn på snaufjellet. Alt på et og samme sted. Den variasjonen der i tillegg til at man kan se langt utover landskap og kanskje drømme om å se hva som er bak fjellene det kan ha fostret noe, og er nok opphavet til en lang rekke store fortellere, sier Mytting".

Mytting forteller at han også har lyst til å skrive om andre plasser som ikke er så direkte linket til Gudbrandsdalen, og han har allerede noen ideer til andre bøker. Men når han skal sette seg ned for å skrive så springer fantasien hans ut fra Gudbrandsdalen og derfor bærer bøkene hans så langt preg av hans oppvekst på Fåvang.

 

100 år siden Sigrid Undset kom til Lillehammer

Bli kjent med Sigrid Undsets reiser

Ved denne skrivemaskinen skrev Sigrid Undset mange av sine verker. Foto: Ian Brodie

I år er det 100 år siden Sigrid Undset flyttet til Lillehammer og Bjerkebæk. Det at hun flyttet hit var avgjørende for hennes forfatterskap. I anledning jubileumet kan du få med deg nye utstillinger om nobelprisvinneren og hennes liv.

Utvalgte reiser

Foto: Ian Brodie

Foreldrene tok tidlig den eldste datteren Sigrid med inn i litteraturens og historiens verden. Gjennom fortellinger, atlas og bildebøker gjorde hun sine første reiser.

Livet startet i morfarens hus i Kalundborg i Danmark og fortsatte med familien fra adresse til adresse i Kristiania, før hun som voksen la ut på en stor og etterlengtet reise gjennom Europa til Italia. Hun reiste i farens fotspor. Kanskje hadde hun farens store verk Fra Akershus til Akropolis i kofferten. Sigrid Undset ville reise fri og frank – uten for mye å bære på.

«Det er fornyes man skal når man reiser – man skal samle inn også, men mest skal man fornyes»

Sigrid Undseth, reisebrev

Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Hun reiste i østerled og vesterled. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier.

Flukten

Foto: Remfeldt

Den lengste reisen for Sigrid Undset i tid og rom var ikke frivillig. Den var en flukt. Den gikk jorda rundt og varte i fem år. Fem krigsår.

Juli 1940: Sigrid Undset var på flukt fra nazistene. I Japan ventet hun på båt til Amerika. Her kjente hun seg innimellom overraskende glad, tross krigen og tapet av sønnen Anders.

Utstillingen presenteres i gjestehuset i hagen på Bjerkebæk. Med koffert og hatteeske, billetter og reisehåndbøker, postkort og film, lyd og lys ønsker vi de besøkende velkommen inn i Sigrid Undsets reiseunivers.

Å "hjemme" seg

Hjemme på Bjerkebæk kunne Sigrid Undset skjerme seg fra det økende ytre presset. Foto: Ian Brodie

For Undset var hjemmet selve fundamentet for livets utfoldelse. Både i hennes litteratur og liv får hjemmet en avgjørende rolle. På Lillehammer Kunstmuseeum kan du i sommer få med deg  utstillingen «Å hjemme seg». Tittelen er hentet fra Undsets selv der hun beskriver gleden ved å skape sitt eget bosted. Tittelen har en dobbel betydning. Den henspiller både på tilfredsstillelsen ved å skape rom for seg og sine – samtidig som det var et sted hvor hun kunne «hjemme seg» bort og skjerme seg fra det økende ytre presset fra omverdenen.

Utstillingen rommer både kunst og kulturobjekter som til sammen vil danne rammen for Undsets smak og ideologi, deriblant verk av Carl Larsson, Prins Eugen, William Morris, Agnes Slott-Møller, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen. Utstillingen iscenesettes som en labyrintisk vandring gjennom de mange rom i Sigrid Undsets liv.

Utstillingen kan du se på Lillehammer kunstmuseeum fra 20. mai – 27. oktober 2019.

Det at Undset flyttet til Lillehammer var avgjørende for hennes forfatterskap. Hun kunne skrive bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssønn. Begge handlingene er lagt til middelalderen, en tidsepoke Undset hadde store kunnskaper om.

For hennes skildring av nordisk middelalder ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur i 1928.