Den inspirerende Gudbrandsdalen

Den inspirerende Gudbrandsdalen

Naturskjønne Gudbrandsdalen tiltrekker seg kunstnere og forfattere. Hvorfor er det egentlig slik? Les hvorfor fire av de mest kjente norske forfatterne gjennom tidene har latt seg inspirere.

Lars Mytting - nåtidens forfatterstjerne

Forfatter Lars Mytting bruker sin oppvekst i Gudbrandsdalen som inspirasjon til sin litteratur. Foto: Julie Pike

Forfatter Lars Mytting vokste opp på Fåvang i Gudbrandsdalen og har latt seg inspirere av sin oppvekst. For han har den storslåtte naturen og den friske fortellertradisjonen i tillegg til sagn vært viktig inspirasjonskilde for bøkene han har skrevet. 

"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunnen av dalen og fjellsidene rett opp og så fjellvidder. I tillegg har været her satt spor, forteller Mytting".

En unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på har også fasinert Mytting. Han innrømmer at om det er en ting han angrer på, så er det at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. Han fortelelr at de overdrev og løy når de fortalte hverandre historier.

"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg"

Lars Mytting

Best kjent er kanskje Lars Mytting for sakprosaboken «Hel ved», romanen «Svøm med dem som drukner «og den nyeste boken «Søsterklokkene».

LES MER: Lars Mytting: – Jeg inspireres av Gudbrandsdalen

Henrik Ibsen - på reisefot gjennom Gudbrandsdalen

Henrik Ibsens "Peer Gynt" spilles på utendørsscenen ved Gålå-vatnet hver sommer. Foto Bård Gundersen.

Henrik Ibsen er en dramatiker og forfatter med et litterært verdensnavn. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.  Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet det verdenskjente dramatiske diktet, Peer Gynt. 

I 1862 søkte Ibsen etter et reisestipend for å samle inn myter og folkeeventyr. Inspirasjonsreisen gikk gjennom Gudbrandsdalen og videre over til Vestlandet. Antagelig var det på denne reisen gjennom Gudbrandsdalen at Ibsen ble fortalt historier og sagn om den lokale Peer Gynt fra Vinstra, som fikk han til å skrive diktet. Etter reisen skrev han til sin forlegger i Danmark.

"Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe".

Henrik Ibsen

Henrik Ibsens verdenskjente drama «Peer Gynt» er ikke bare et eventyr. Det er en refleksjon over sin tid, så vel som et dikt om norsk kultur, natur og en lokal historieforteller. Som så mange andre ble Ibsen inspirert på sin vandring oppover Gudbrandsdalen.

Hvert år arrangeres Peer Gynt-stemnet på Gålå, med konserter og oppsetning av stykket på en utendørsscene ved Gålå.

LES MER: Historien bak Ibsens Peer Gynt

Bjørnstjerne Bjørnson - med bøndene i fokus

Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Aulestad. Foto: Ian Brodie

Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte gården Aulestad i Follebu like ved Lillehammer i 1875. Her bodde han sammen med familien til han døde i 1910. Bjørnson var samtidens store kulturpersonlighet innen det litterære, kulturelle og politiske liv. Han talte fritt, til manges forargelse, og var opptatt av rettferdighetens sak både i Norge og i Europa. 

Bjørnson vokste selv opp på gård, og bøndene og jordbruket stod hans hjerte nær.  Han skrev mange «bondefortellinger» som man kalte det på den tiden. Hans oppfatning av hvor viktig det var å satse på bønder og dyrke jord og skog var også mye av årsaken til at han tok med seg familien og flyttet til Aulestad. Her var han nær mye av det som stod han kjært og som han også kjempet for. Her fikk han ro i et miljø han var kjent med.

I tillegg lå Aulestad like ved Vonheim Folkehøyskole, som var den første av sitt slag. Denne skolen hadde Bjørnson stor sans for.

 

"Det stormet ofte rundt Bjørnstjerne Bjørnson, han hadde en mening om alt. Han befant seg ofte i begivenhetens sentrum. Når han flyttet til fredelige Aulestad, ble også dette stedet for begivenhetens sentrum etterhvert".

Bente Forberg, Lillehammer Museum
Bjørnstjerne Bjørnson slik han så ut omkring 1875.

Bjørnson reiste mye til utlandet og mange av verkene skrev han når han var på reise. Ideene ble nok til på den storslåtte gården Aulestad, men Bjørnson skifte omgivelser for å få tankene ned på papiret. 

Norge har fostret få nordmenn som har hatt like stor internasjonal betydning som Bjørnson. Han skrev romaner, dikt og artikler. Ikke minst har han skrevet Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker». I 1903 fikk Bjørnstjerne Bjørnson Nobels litteraturpris for hele sitt forfatterskap.

"Heller høre til et lite folk som tåler urett, enn til et stort som gjør urett."

Bjørnstjerne Bjørnson

Opplev Aulestads flotte gårdstun og hageanlegg, som fritt kan besøkes fra tidlig morgen til sene kveld. I sommerhalvåret kan du også bli med på guidet omvisning inne i hjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson.

Et av Norges best bevarte dikterhjem, Aulestad. Foto: Ian Brodie.

Sigrid Undset - i begivenhetens sentrum

Ved denne skrivemaskinen skrev Sigrid Undset mange verk. Foto: Ian Brodie

En av våre største forfattere Sigrid Undset, flyttet til  Bjerkebæk på Lillehammer i 1919 da hun var 37 år gammel. I denne tiden skrev hun romanene som ga henne Nobelpris i Litteratur. Sigrid Undset hører til de fremste og internasjonalt mest kjente norske forfattere på 1900-tallet. Hennes skjønnlitterære forfatterskap omfatter i hovedsak romaner og noveller med emner fra samtiden og historiske romaner med emner fra middelalderen.  Blant annet skrev hun den kjente trilogien om Kristin Lavransdatter.

Og det var nettopp den godt planlagte trilogien om Kristin Lavransdatter som trakk Sigrid Undset til Gudbrandsdalen og Lillehammer. Her kunne hun bo midt i omgivelsene hun hadde valgt for historien i trilogien hennes om Kristin Lavransdatter. I tillegg hadde hun friluftsmuseet Maihaugen i umiddelbar nærhet, der hun kunne studere byggeskikker og omgivelser tilbake til de årene handlingen i bøkene fant sted.

 

Sigrid Undset brukte Maihaugen mye for å studere hvordan folk levde i middelalderen. Foto: Jørgen Skaug.

Sigrid Undset var også levende opptatt av blomster og natur. Hagen på Bjerkebæk forvandlet hun fra en steinrøys til en oase. Hun var opptatt av hjem og innredning og ville at ting skulle være håndprodusert og ikke masseprodusert. Hun likte gode råvarer og materialer og det fikk hun tilgang til i Gudbrandsdalen. Hun bygde seg et flott hjem på Bjerkebæk der hun kunne finne ro og også skjerme seg litt fra omverdenen, som en av de store norske kjendisene på den tiden.

«Det nye huset er blitt så vakkert, at du kan ikke tro det før du har sett det. (…) jeg kan absolut ikke få det mer præcis efter min smag».

Sigrid undset

Sigrid Undset var også på mange reiser. Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier? 

I Roma fikk hun mange gode kunstnervenner som etterhvert bosatte seg på Lillehammer. Dette var også trygt og godt for henne å ha i nærheten når hun flyttet til Bjerkebæk. Sigrid Undset døde i 1949.

 

Sigrid Undset ble født i Danmark, og flyttet til Bjerkebæk som 37-åring.
Mytting: – Gudbrandsdalen inspirerer meg!

Mytting: - Jeg inspireres av Gudbrandsdalen

Lars Mytting lar seg inspirere av lokale sagn og muntlig fortellertradisjon når han skriver bøker. Oppveksten i Gudbrandsdalen med blant annet storslått natur og mye vær ligger til grunn for historiene han forteller.

- Folk løy og overdrev - en bredbeint stil

Forfatter Lars Mytting inspireres av Gudbrandsdalen når han skriver sine bøker. Foto: Julie Pike

Lars Mytting skrev sine første tekster på kjøleskapdøra hjemme med magnetbokstaver.  Siden den gang er det blitt flere populære bøker på den kjente norske forfatteren, som ikke legger skjul på at Gudbrandsdalen har mye å bety for skrivekunsten. 

 

"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunn og fjellsidene rett opp og i tillegg har været satt spor".

I tillegg forteller Mytting om en unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på som har fasinert han. Han innrømmer at han angrer på at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. De overdrev og løy når de fortalte hverandre historier, husker han.

"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg, forklarer Mytting".

Søsterklokkene: - Damen frøs fast i veggen

Ringebu Stavkirke i en fiktiv variant får mye plass i Myttings siste bok Søsterklokkene.

I Lars Myttings siste roman «Søsterklokkene» er også handlingen lagt til Gudbrandsdalen. Sagnet om søsterklokkene er utgangspunktet for boken og handlingen er lagt en kirke, som ligner på Ringebu Stavkirke. Sagnet forteller om to sammenvokste tvillingsøstre og klokkene som ble skjenket kirken etter deres død. 

"Denne fiktive kirken som jeg skriver om er veldig gammel og veldig kald. Faktisk er den så kald at en gammel dame døde under en gudstjeneste her. Hun frøs i hjel inntil veggen, forteller Mytting overbevisende".

I boken dikter Mytting videre og forteller om klokkenes, etterkommernes og bygdas videre skjebne. Blant annet skildrer han at klokkene ringer så høyt at det ble forbudt å ringe med dem i tre år. Søsterklokkene er første bok i en serie på tre bøker som Mytting planlegger å skrive.

 

"Bøkene er formet mest av min egen fantasi, og så går jeg tilbake og plukker opp rariteter som jeg tar med inn i bøkene og så vrir jeg litt om på dem".

Den grønne dalen - en inspirasjon for mange

I tillegg til en tradisjon med historiefortelling har Gudbrandsdalen inspirert mange forfattere og kunstnere. Nobelprisvinnerne Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson hadde sine hjem her og flere andre forfattere og kunstnere både reiste gjennom dalen og oppholdt seg i den for å hente inspirasjon til sine verk. Lars Mytting er ikke i tvil om at landskapet trigger til å fortelle historier.

"Dalføret med denne variasjonen vi har av landskap som fører oss fra bunnen av dalen og helt inn på snaufjellet. Alt på et og samme sted. Den variasjonen der i tillegg til at man kan se langt utover landskap og kanskje drømme om å se hva som er bak fjellene det kan ha fostret noe, og er nok opphavet til en lang rekke store fortellere, sier Mytting".

Mytting forteller at han også har lyst til å skrive om andre plasser som ikke er så direkte linket til Gudbrandsdalen, og han har allerede noen ideer til andre bøker. Men når han skal sette seg ned for å skrive så springer fantasien hans ut fra Gudbrandsdalen og derfor bærer bøkene hans så langt preg av hans oppvekst på Fåvang.

 

Slik blir nye Peer Gynt på Gålå

Nye Peer Gynt - "Det frakkeste jeg har sett"!

Alt ligger til rette for en spektakulær forestilling ved Gålåvannet i begynnelsen av august. Den spesialbygde scenen tegnet av arkitektbyrået Snøhetta står klar og skuespillerne er entusiastiske. Hovedrolleinnehaver Pål Christian Eggen kaller scenen for «Det frakkeste han har sett». 

Peer en løgner og fyllefant

Pål Christian Eggen spiller Peer Gynt i årets jubileums-forestilling. Han har skyhøye forventinger til forestillingen i sommer. Første forestilling i nye omgivelser spilles 2. august, men allerede nå kan man danne seg et godt inntrykk av hvordan resultatet vil bli.

"Det å spille Peer er en ganske sjelsettende opplevelse egentlig, det å tenke på at jeg skal gjøre det. Og i et området hvor jeg har vokst opp i også, sier skuespilleren i det han vender hjem til Gålå og gjør seg klar til prøvene før premieren i august".

Ved et vann på Gålå mellom skog og bratte fjell i Gudbrandsdalen kan du oppleve Norges mest kjente sagn og folkeeventyr i et spektakulært utendørsteater. Det dramatiske diktet «Peer Gynt» spilles over hele verden, men det var her på Gålå at forfatteren Henrik Ibsen fant sin inspirasjon.

Ibsens dramatiske dikt tar oss gjennom livet og eventyrene til Peer Gynt. Tjue år gamle Peer er ung og vill, og blir sett på som en dikter, en løgner og fyllefant i bygda. Han er egoistisk, rømmer fra forpliktelser og tenker ikke på hva andre må ofre for han.

Foto: Bård Gundersen / Snøhetta

"Det er interessant for oss mennesker å være vitne til et toppunkt og et bunnpunkt i en karakters liv. Han har jo en ganske voldsom livssyklus, Peer Gynt, forteller Eggen og ler".

Peer vender seg til den mytiske verden, hvor han møter troll og andre skremmende skapninger, før han reiser rundt i den virkelige verden og møter nye kulturer og mennesker. Han reiser tilbake til Norge etter mange år, og bygda og menneskene der har endret seg. Men har Peer? Har han lært noe av livet?

- Scenen er helt rå!

Vannspeilet som blir en del av scenen begynner å ta form. Foto: Peer Gynt-stemnet

Peer Gynt-stemnet og regissør Marit Moum Aune har inngått et samarbeid med Snøhetta og har utviklet et nyskapende scenografi-konsept for neste års oppsetting av Henrik Ibsens «Peer Gynt» på Gålå. Når skuespilleren Eggen ser scenen for første gang blir han helt målløs:

"Det er jaggumeg någgå tå det frakkeste jeg har sett! Jarragutt, haha fy fader, det rått, det er så rått", gliser skuespilleren.

Det øves og øves til premiere 2. august. Spelet spilles ved Gålå-vannet utvalgte dager fra 2. – 10. august. Skal vi tro Eggen blir det en helt spektakulær forestilling dette året. Og han gleder seg til å vise frem det nye Peer Gynt-spelet:

"Min Peer Gynt vil jo først begynne å skapes i samarbeid med alle skuespillerne og amatørene her oppe. Et lagarbeid, vi former jo hverandre. Det er det som er så gøy med teater, man må hele tiden ta imot og gi, sier Eggen".

Peer Gynt Stemnet

I tillegg til Peer Gynt-spelet står oppevelsene i kø under Peer Gynt stemnet. Populære arrangement er blant annet Kirkekonserten i det som også kalles Gudbrandsdalsdomen, Sør-Fron kirke. Her får du oppelve en akustisk konsert med noen av Norges fremste artister.

Få også med deg Peer Gynt-utstillingen og Peer Gynt prisen som dette året deles ut til Kjetil Jansrud og Axel Lund Svindal.

Et annet høydepunkt er Høgfjellskonserten ved Rondane. Her får du mektig musikk i storslått natur på Kvamsfjellet. Denne konserten trekker årlig 2000 tilskuere og er et av høydepunktene disse dagene.

LES HELE PROGRAMMET HER

Låvende saker på kulturgarden Rudi

Låvende saker - en unik kulturopplevelse

Er du klar for en bonderomantisk opplevelse litt utenom det vanlige? På kulturgården Rudi får du oppleve intimkonserter med landskjente artister og gode folk frå dalen i sjarmerende omgivelser. Maten smaker også fortreffelig. Her er sommerens program!

Folkekjær artist åpner sommeren på Rudi Gard

25. juli braker det løs med den første konserten for sommeren på Rudi GardEva Weel Skram duo gjester kulturgården og byr på en stemningsfull konsert sammen med ektemann og gitarist Thomas Stenersen. Publikum kan glede seg over nye favoritter som «Om du vil» og «Hold meg», i tillegg til stev og vakre tolkninger av Ole Paus og Henning Kvitnes.  Rudi Gard ligger i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen.

 

Foto: Eva Weel Skram duo

Programmet utover høsten kan by på blant annet utstillinger, Dølarock, jubileumsmiddag for Peer Gyntmusikalsk humorforestilling med Heine Totland og Sigrid Moldestad med band.

TIPS: Et populært tilbud før konsertene på Rudi Gard er å spise et godt måltid før konserten. Denne torsdagen serveres grillet entrecote av storfe med sesongens tilbehør. Middagen serveres med kaffe og dessert. 

"Eit måltid på Rudi skal væra raust og smakfullt. Bygd på tradisjon, nyskaping og ferske norske kvalitetsråvarer fra dyktige produsenter omkring oss".

Wencke Kvebu, kjøkkensjef

4 generasjoner tar vare på levende kulturarv

Foto: John T. Pedersen

På gården bor det fire generasjoner. Nina og Øystein er vertskap på Rudi Gard men alle tar del i driften sammen med rundt 40 medarbeidere som trår til når folk kommer til gården. 

Lag og foreninger fra regionen er også med i gjennomføringen av store arrangement på Rudi Gard.

 

Gården brukes til både små og store arrangement. Her er et bilde fra en av konsertene i Rudilåven. Foto: Rudi Gard.

Kulturgarden Rudi er tildelt Olavsrosa for sin aktive formidling av kulturopplevelser og levende kulturarv. Gjennom respekt for gamle tradisjonar, samtidig som vertskapet har vilje og evne til å aktualisere historien i nåtid bidrar vertskapet til å synliggjøre Norsk kulturarvs visjon – vern gjennom bruk.

"I låven kan lukten av høy fortsatt innbilles. Over oss ruver solid reisverk av grovt tømmer. Revyartister fyller scenen før rockerne utfordrer bjelkelag og trommehinner. Neste gang er det spelemenn eller nasjonale artister som inntar låven. Vegg i vegg ligger låvepøbben. Kunstnere fyller veggene".

Gudbrandsdølen dagningen
Kampen for å delta i mannsdominert idrett

Kvinner og menn har like rettigheter og tilgang til idretten, eller, er det slik? Proffbokser Cecilia Brækhus åpner ny utstilling om kvinners kamp for å delta i mannsdominerte idretter.

Kjempet seg til en plass

På kvinnedagen 8. mars åpner proffbokser Cecilia Brækhus utstillingen  «Kampen for å delta – kvinner i idretten»  på Norges Olympiske Museum på Lillehammer. Utstillingen viser idretten som en av mange arenaer der kvinner har måttet kjempe seg til en plass.

Museet forteller om sterke profiler som har trosset motstand og vært spydspisser for kvinners deltagelse i mannsdominerte idretter som friidrett, kunstløp, langrenn, skihopp, fotball og boksing. 

Proffbokser Cecilia Brækhus har vært en pioner for å fremme kvinneboksing både nasjonalt og internasjonalt. Hun ble den første kvinnen i verden som har vunnet alle fem proff-forbundenes verdensmester-belter.

 

 

"Det er fortsatt ulike regler for menn og kvinner i ulike idretter. Museet ønsker å sette fokus på dette aktuelle temaet, vi ønsker å sette søkelys på kampen kvinner har ført og fører for delta i idretten på lik linje med menn. Vi synes det da var naturlig å legge utstillingsåpningen til kvinnedagen 8. mars."

Mari Synnøve Stakston, Norges Olympiske museum
Foto: Lina Baker / Baker and Baker Productions

"Tålte" ikke anstrengende legemsøvelser

Kjønnsrollemønster og kvinneideal tillot tidligere ikke at kvinner utførte kraftidretter. Det var uestetisk og mannhaftig. Oppfatningen var at kvinnekroppen ikke tålte «anstrengende legemsøvelser».

I dag tar vi for gitt at kvinner og menn har like rettigheter og tilgang til idretten, men er det slik?

 

Slik blir utstillingen

Utstillingen «Kampen for å delta – kvinner i idretten» vises på Norges Olympiske Museum fra 8. mars 2019 til 12. januar 2020.

Cecilia Brækhus kommer selv for å åpne utstillingen på kvinnedagen 8. mars mellom klokken 15.00 – 15.45. Det blir enkel servering og gratis inngang.

Foto: Lina Baker / Baker and Baker Productions
Et vintereventyr i snø og is

Et vintereventyr i snø og is

For tredje året på rad skaper Elisabeth Kristensen magi av snø og is i Hunderfossen Vinterpark. Hun oppfordrer alle til å komme seg ut å leke i snøen.

Foto: Espen Haakenstad

Eventyrlig iskunst

Elisabeth Kristensen reiser verden rundt og er en høyt merittert skulptør. Hun er Norges eneste heltidskunstner som arbeider med snø og is. Denne vinteren har hun for tredje året på rad laget eventyrlige kulisser til Hunderfossen Vinterpark. Årets utgangspunkt har vært norske eventyr.

 

 - Det er fantastisk å lage kunst av is og snø. Det er så deilig å være ute og leke hele tiden. Jeg bruker å si at lidenskapen er nordmenn født med. Alle som har vokst opp i Norge har laget snøskulpturer. Vi har jo alle vært med å bygget en snømann for eksempel, forteller Kristensen. 

Skandinavias sydligste snøhotell ligger i hjertet av Hunderfossen Vinterpark. Alt interiør og eksteriør er laget av snø og is. Hotellet har egen isbar med kalde forfriskninger og Norges største iskatedral. Her skal det arrangeres bryllup og barnedåp i løpet av vinteren. Allerede er et lykkelig par viet ved is-alteret som Kristensen har laget.

Hele 20.000 is har gått med til årets utstilling. 

LES MER OM HUNDERFOSSEN SNØHOTELL

Askeladden klar for å spise om kapp med trollet.

Kunst vi er avhengig av.

Mange av kunstverkene i årets vinterpark er laget på et verksted i Trøgstad for så og bli fraktet til Hunderfossen. Der blir de montert, pusset og får sin plass i vinterparken. Altertavla i katedralen er laget i Hunderfossen, den var for skjør for å fraktes. 

-Det er store temperatursvigninger, det er en av utfordringene med denne typen kunst. Ryker det noe, og det gjør det jo av og til, så må vi prøve å lime det sammen igjen med vann. Noen ganger må vi begynne helt på nytt igjen, forteller Kristensen og smiler.

I tillegg til eventyrlige isskulpturer, snøhotell og iskatedral kan gjestene som besøker vinterparken i Hunderfossen oppleve teaterforestillinger, lekne snøtroll, snørafting, kanefart, barnescooter, eventyrgrotte og mye mer. Publikum får oppleve en litt annerledes park enn de er vant til på sommeren. I følge parken selv en minst like morsom park.

Isskulpturene i parken er nydelig lyssatt i ulike farger. Isbaren og iskatedralen har stjernehimmel i taket, du kan kose deg rundt et opplyst «bål» eller få et soverom med «peis». Lyssettingen skaper en helt spesiell stemning.

 

- Alt er jo gjennomsiktig i isen, så alt du gjør på den ene siden vises på den andre. Skal du lage en nese i stein får du skygge på den ene siden, men det får du ikke i is, for det finnes ingen skygge. Så man må være nøyaktig og tålmodig når man lager skulpturene. De må være like fine fra alle sider.

I isbaren kan du nyte kalde forfriskninger i isglass. Foto: Espen Haakenstad

Kom dere ut å lek

Elisabeth Kristensen har brukt mye tid på altertavlen i iskatedralen.

- Det som tiltrekker meg mest med denne jobben i tillegg til at jeg får være ute hele tiden, er at vi jobber med vann som kroppen består av, og som jordkloden består av og som alle er avhengig av for å leve. Det er noe helt spesielt. Jeg tror alle fasineres og tiltrekkes av det på en eller annen måte.

Kristensen håper at mange kommer for å oppleve iskunsten og den eventyrlige atmosfæren som er skapt i Hunderfossen Vinterpark.  Parken har åpent fra 8-9/2, 15-16/2, 19-23/2 og fra 27-2/3 fra klokken 18.00-20.00. Hun håper vinterparken vil inspirere flere til å komme seg ut å leke med snø og is.

- Jeg vil gjerne at folk skal komme seg ut å leke. Jeg håper at når folk kommer hit og ser dette, at de da får lyst til å være ute og prøve selv. Det ønsker jeg veldig.

Killi-juletre utfordrer det tradisjonelle

Kunstens popstjerne Kjell-Erik Killi-Olsen er mannen bak årets julepyntede tre på Maihaugen. 

Utfordrende jul

Hvert år siden 2008 har en norsk kunstner eller designer fått frie tøyler til å gi juletreet på Maihaugen sitt spesielle uttrykk. 

I år har Kjell- Erik Killi-Olsen valgt en død furu med to stammer som årets juletre på Maihaugen. Treet har han fylt med skulpturer laget spesielt for anledningen. Figurene er fantasifulle, sårbare, humoristiske og groteske. De representerer noe eksistensielt og sårbart slik julen kan være for mange.

Treet har 66 figurer. Ifølge Killi-Olsen skal treet få oss til å tenke på og akseptere det som er annerledes.

-Jeg ville lage et tre om å være annerledes og tenkte jeg skulle ligge naken ved siden av. For dette handler om å akseptere seg selv, et juletre i dialog, forteller kunstnreren Kjell-Erik Killi-Olsen til Gudbrandsdølen Dagningen.

Foto: Dag Asle Langø

Laget i omgivelser fra middelalderen

Killi Olsen er en av våre mest profilerte og anerkjente samtidskunstnere. Han er maler, tegner, grafiker og billedhugger. Han har mottatt flere priser i Norge og har jevnlig utstillinger over hele Europa og Amerika.

Skulpturene til Maihaugens juletre har kunstneren skapt på middelaldergården Sandbu i Vågå i Gudbrandsdalen her han bor.

-Jeg håper virkelig dette utfordrer publikum. Alle kunstnerer vil bli sett. Derfor har jeg lagt sjel, kropp og mye arbeid i oppdraget. Hver eneste lille skulptur og figur på treet har forskjellig budskap, samtidig som treet i seg selv er en skulptur, sier Killi-Olsen til avisa GD.

Sensasjonelt funn i Espedalen

Arkeologene jubler, for malerier fra yngre steinalder er funnet i Espedalen. Dette er de første hellemaleriene som er funnet i Innlandet.

Skjult skatt

Maleriene ble oppdaget av familien Thallaug fra Gausdal da de var på kanotur på Espedalsvannet allerede i slutten av august 2009.  Men familien som tok bildet av den røde malingen slo seg til ro med at det ikke var noen spesielle malestreker de hadde observert, fordi ingen de snakket med den gang hadde hørt eller sett malestrekene før.

Ni år senere, høsten 2018, sendte Tore Thallaug bildet sitt til arkeologer i Oppland fylkeskommune med spørsmål om funnet hans virkelig kunne være hellemaleri. Da ble det jubel.

– Det er et helt utrolig funn! Vi trodde nesten ikke at det var sant. Men nå kan vi bekrefte at det er hellemalerier, forteller arkeolog Mildri Een Eide i Oppland fylkeskommune.

Se hvordan arkeologene reagerte da de fikk se hellemaleriene i videoen under.

Et sted for ritualer

Hellemaleriene på den bratte bergveggen som går ned i Espedalsvannet viser minst fem elger, en bjørn og litt lengre bort, en menneskelignende figur. Forskning viser at maleriene kan knyttes til en fangstkultur mot slutten av yngre steinalder, altså et sted mellom 4000 – 6000 år siden.

– Vi tror at hellemaleriene i Espedalen kan settes i sammenheng med religiøse ritualer, siden dette åpenbart har vært et viktig sted de har kommet tilbake til flere ganger. Dette kan vi si ganske sikkert siden elgfigurene er malt i flere omganger, sier Eide.

Figurene er malt i rød maling som er laget av tørket, pulverisert oker som trolig har blitt blandet med et flytende animalsk bindemiddel, dyrefett eller blod. Oker kan ha vært et symbol for blod og død og blitt brukt i religiøse ritualer.

Hellemaleri av et menneske funnet i nordenden av Espedalsvatn. Foto: Unni Tveiten Grøtberg / Oppland Fylkeskommune.

Midt i elgjegernes matfat

Det står opptil 1000 elg i Murudalen om vinteren. Det største sesongvise elgtrekket i Skandinavia går gjennom Espedalen. Arkeologiske undersøkelser viser at det store elgtrekket har gått der i mange tusen år.

Funn av elgbein ved lignende lokaliteter som hellemaleriene ved Espedalsvatnet kan tyde på at bergmalingen har vært et offer i etterkant av en vellykket jakt. Som uttrykk for jaktmagi antas det at bergmalingene kan knyttes til gode fangstområder.

Ved Olstappen, et vann litt nordvest for Espedalsvannet, er det funnet brente bein av elg som er 10 000 år gamle. Det er det eldste sporet etter elgfangst i Norge.

LES MER: Se hva du kan oppleve i Elgland

Et sjeldent funn

Det finnes om lag 20 kjente lokaliteter med hellemalerier på åpne bergflater i Norge. Siden 1960-tallet er det funnet kun én tilsvarende lokalitet med tydelige bilder av elg og mennesker. I tillegg er det kjent noen få hellemalerier i huler i Nordland. Hellemaleriene i Espedalen er den første hellemalingslokaliteten som er funnet på strekningen Oppland, Hedmark og Buskerud.

Det er funnet tilsvarende lokaliteter både i Sverige og Finland. Likheten i bergmalingstradisjonen viser at det kan ha vært en fangstkultur med felles religiøs oppfattelse og verdenssyn i deler av Norden i steinalderen.

Hellemaleriene er et automatisk fredet kulturminner. Det er ikke lov å gjøre noen form for inngrep eller noe som medfører fare for skade på lokaliteten. 

Hellemaleriene ligger helt ned mot vannet og er vanskelig tilgjengelig for folk flest.

– Nå er det viktig å sikre det sårbare kulturminnet. Vi vil se på hvordan vi på sikt kan tilrettelegge for publikum, sier Finstad. 

Hellemaleri av elg og bjørn på tilsammen en meter i lengde. Foto: Unni Tveiten Bratberg Grøtberg / Oppdal Fylkeskommune