Slik blir nye Peer Gynt på Gålå

Nye Peer Gynt - "Det frakkeste jeg har sett"!

Alt ligger til rette for en spektakulær forestilling ved Gålåvannet i begynnelsen av august. Den spesialbygde scenen tegnet av arkitektbyrået Snøhetta står klar og skuespillerne er entusiastiske. Hovedrolleinnehaver Pål Christian Eggen kaller scenen for «Det frakkeste han har sett». 

Peer en løgner og fyllefant

Pål Christian Eggen spiller Peer Gynt i årets jubileums-forestilling. Han har skyhøye forventinger til forestillingen i sommer. Første forestilling i nye omgivelser spilles 2. august, men allerede nå kan man danne seg et godt inntrykk av hvordan resultatet vil bli.

"Det å spille Peer er en ganske sjelsettende opplevelse egentlig, det å tenke på at jeg skal gjøre det. Og i et området hvor jeg har vokst opp i også, sier skuespilleren i det han vender hjem til Gålå og gjør seg klar til prøvene før premieren i august".

Ved et vann på Gålå mellom skog og bratte fjell i Gudbrandsdalen kan du oppleve Norges mest kjente sagn og folkeeventyr i et spektakulært utendørsteater. Det dramatiske diktet «Peer Gynt» spilles over hele verden, men det var her på Gålå at forfatteren Henrik Ibsen fant sin inspirasjon.

Ibsens dramatiske dikt tar oss gjennom livet og eventyrene til Peer Gynt. Tjue år gamle Peer er ung og vill, og blir sett på som en dikter, en løgner og fyllefant i bygda. Han er egoistisk, rømmer fra forpliktelser og tenker ikke på hva andre må ofre for han.

Foto: Bård Gundersen / Snøhetta

"Det er interessant for oss mennesker å være vitne til et toppunkt og et bunnpunkt i en karakters liv. Han har jo en ganske voldsom livssyklus, Peer Gynt, forteller Eggen og ler".

Peer vender seg til den mytiske verden, hvor han møter troll og andre skremmende skapninger, før han reiser rundt i den virkelige verden og møter nye kulturer og mennesker. Han reiser tilbake til Norge etter mange år, og bygda og menneskene der har endret seg. Men har Peer? Har han lært noe av livet?

- Scenen er helt rå!

Vannspeilet som blir en del av scenen begynner å ta form. Foto: Peer Gynt-stemnet

Peer Gynt-stemnet og regissør Marit Moum Aune har inngått et samarbeid med Snøhetta og har utviklet et nyskapende scenografi-konsept for neste års oppsetting av Henrik Ibsens «Peer Gynt» på Gålå. Når skuespilleren Eggen ser scenen for første gang blir han helt målløs:

"Det er jaggumeg någgå tå det frakkeste jeg har sett! Jarragutt, haha fy fader, det rått, det er så rått", gliser skuespilleren.

Det øves og øves til premiere 2. august. Spelet spilles ved Gålå-vannet utvalgte dager fra 2. – 10. august. Skal vi tro Eggen blir det en helt spektakulær forestilling dette året. Og han gleder seg til å vise frem det nye Peer Gynt-spelet:

"Min Peer Gynt vil jo først begynne å skapes i samarbeid med alle skuespillerne og amatørene her oppe. Et lagarbeid, vi former jo hverandre. Det er det som er så gøy med teater, man må hele tiden ta imot og gi, sier Eggen".

Peer Gynt Stemnet

I tillegg til Peer Gynt-spelet står oppevelsene i kø under Peer Gynt stemnet. Populære arrangement er blant annet Kirkekonserten i det som også kalles Gudbrandsdalsdomen, Sør-Fron kirke. Her får du oppelve en akustisk konsert med noen av Norges fremste artister.

Få også med deg Peer Gynt-utstillingen og Peer Gynt prisen som dette året deles ut til Kjetil Jansrud og Axel Lund Svindal.

Et annet høydepunkt er Høgfjellskonserten ved Rondane. Her får du mektig musikk i storslått natur på Kvamsfjellet. Denne konserten trekker årlig 2000 tilskuere og er et av høydepunktene disse dagene.

LES HELE PROGRAMMET HER

Låvende saker på kulturgarden Rudi

Låvende saker - en unik kulturopplevelse

Er du klar for en bonderomantisk opplevelse litt utenom det vanlige? På kulturgården Rudi får du oppleve intimkonserter med landskjente artister og gode folk frå dalen i sjarmerende omgivelser. Maten smaker også fortreffelig. Her er sommerens program!

Folkekjær artist åpner sommeren på Rudi Gard

25. juli braker det løs med den første konserten for sommeren på Rudi GardEva Weel Skram duo gjester kulturgården og byr på en stemningsfull konsert sammen med ektemann og gitarist Thomas Stenersen. Publikum kan glede seg over nye favoritter som «Om du vil» og «Hold meg», i tillegg til stev og vakre tolkninger av Ole Paus og Henning Kvitnes.  Rudi Gard ligger i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen.

 

Foto: Eva Weel Skram duo

Programmet utover høsten kan by på blant annet utstillinger, Dølarock, jubileumsmiddag for Peer Gyntmusikalsk humorforestilling med Heine Totland og Sigrid Moldestad med band.

TIPS: Et populært tilbud før konsertene på Rudi Gard er å spise et godt måltid før konserten. Denne torsdagen serveres grillet entrecote av storfe med sesongens tilbehør. Middagen serveres med kaffe og dessert. 

"Eit måltid på Rudi skal væra raust og smakfullt. Bygd på tradisjon, nyskaping og ferske norske kvalitetsråvarer fra dyktige produsenter omkring oss".

Wencke Kvebu, kjøkkensjef

4 generasjoner tar vare på levende kulturarv

Foto: John T. Pedersen

På gården bor det fire generasjoner. Nina og Øystein er vertskap på Rudi Gard men alle tar del i driften sammen med rundt 40 medarbeidere som trår til når folk kommer til gården. 

Lag og foreninger fra regionen er også med i gjennomføringen av store arrangement på Rudi Gard.

 

Gården brukes til både små og store arrangement. Her er et bilde fra en av konsertene i Rudilåven. Foto: Rudi Gard.

Kulturgarden Rudi er tildelt Olavsrosa for sin aktive formidling av kulturopplevelser og levende kulturarv. Gjennom respekt for gamle tradisjonar, samtidig som vertskapet har vilje og evne til å aktualisere historien i nåtid bidrar vertskapet til å synliggjøre Norsk kulturarvs visjon – vern gjennom bruk.

"I låven kan lukten av høy fortsatt innbilles. Over oss ruver solid reisverk av grovt tømmer. Revyartister fyller scenen før rockerne utfordrer bjelkelag og trommehinner. Neste gang er det spelemenn eller nasjonale artister som inntar låven. Vegg i vegg ligger låvepøbben. Kunstnere fyller veggene".

Gudbrandsdølen dagningen
Kampen for å delta i mannsdominert idrett

Kvinner og menn har like rettigheter og tilgang til idretten, eller, er det slik? Proffbokser Cecilia Brækhus åpner ny utstilling om kvinners kamp for å delta i mannsdominerte idretter.

Kjempet seg til en plass

På kvinnedagen 8. mars åpner proffbokser Cecilia Brækhus utstillingen  «Kampen for å delta – kvinner i idretten»  på Norges Olympiske Museum på Lillehammer. Utstillingen viser idretten som en av mange arenaer der kvinner har måttet kjempe seg til en plass.

Museet forteller om sterke profiler som har trosset motstand og vært spydspisser for kvinners deltagelse i mannsdominerte idretter som friidrett, kunstløp, langrenn, skihopp, fotball og boksing. 

Proffbokser Cecilia Brækhus har vært en pioner for å fremme kvinneboksing både nasjonalt og internasjonalt. Hun ble den første kvinnen i verden som har vunnet alle fem proff-forbundenes verdensmester-belter.

 

 

"Det er fortsatt ulike regler for menn og kvinner i ulike idretter. Museet ønsker å sette fokus på dette aktuelle temaet, vi ønsker å sette søkelys på kampen kvinner har ført og fører for delta i idretten på lik linje med menn. Vi synes det da var naturlig å legge utstillingsåpningen til kvinnedagen 8. mars."

Mari Synnøve Stakston, Norges Olympiske museum
Foto: Lina Baker / Baker and Baker Productions

"Tålte" ikke anstrengende legemsøvelser

Kjønnsrollemønster og kvinneideal tillot tidligere ikke at kvinner utførte kraftidretter. Det var uestetisk og mannhaftig. Oppfatningen var at kvinnekroppen ikke tålte «anstrengende legemsøvelser».

I dag tar vi for gitt at kvinner og menn har like rettigheter og tilgang til idretten, men er det slik?

 

Slik blir utstillingen

Utstillingen «Kampen for å delta – kvinner i idretten» vises på Norges Olympiske Museum fra 8. mars 2019 til 12. januar 2020.

Cecilia Brækhus kommer selv for å åpne utstillingen på kvinnedagen 8. mars mellom klokken 15.00 – 15.45. Det blir enkel servering og gratis inngang.

Foto: Lina Baker / Baker and Baker Productions
Et vintereventyr i snø og is

Et vintereventyr i snø og is

For tredje året på rad skaper Elisabeth Kristensen magi av snø og is i Hunderfossen Vinterpark. Hun oppfordrer alle til å komme seg ut å leke i snøen.

Foto: Espen Haakenstad

Eventyrlig iskunst

Elisabeth Kristensen reiser verden rundt og er en høyt merittert skulptør. Hun er Norges eneste heltidskunstner som arbeider med snø og is. Denne vinteren har hun for tredje året på rad laget eventyrlige kulisser til Hunderfossen Vinterpark. Årets utgangspunkt har vært norske eventyr.

 

 - Det er fantastisk å lage kunst av is og snø. Det er så deilig å være ute og leke hele tiden. Jeg bruker å si at lidenskapen er nordmenn født med. Alle som har vokst opp i Norge har laget snøskulpturer. Vi har jo alle vært med å bygget en snømann for eksempel, forteller Kristensen. 

Skandinavias sydligste snøhotell ligger i hjertet av Hunderfossen Vinterpark. Alt interiør og eksteriør er laget av snø og is. Hotellet har egen isbar med kalde forfriskninger og Norges største iskatedral. Her skal det arrangeres bryllup og barnedåp i løpet av vinteren. Allerede er et lykkelig par viet ved is-alteret som Kristensen har laget.

Hele 20.000 is har gått med til årets utstilling. 

LES MER OM HUNDERFOSSEN SNØHOTELL

Askeladden klar for å spise om kapp med trollet.

Kunst vi er avhengig av.

Mange av kunstverkene i årets vinterpark er laget på et verksted i Trøgstad for så og bli fraktet til Hunderfossen. Der blir de montert, pusset og får sin plass i vinterparken. Altertavla i katedralen er laget i Hunderfossen, den var for skjør for å fraktes. 

-Det er store temperatursvigninger, det er en av utfordringene med denne typen kunst. Ryker det noe, og det gjør det jo av og til, så må vi prøve å lime det sammen igjen med vann. Noen ganger må vi begynne helt på nytt igjen, forteller Kristensen og smiler.

I tillegg til eventyrlige isskulpturer, snøhotell og iskatedral kan gjestene som besøker vinterparken i Hunderfossen oppleve teaterforestillinger, lekne snøtroll, snørafting, kanefart, barnescooter, eventyrgrotte og mye mer. Publikum får oppleve en litt annerledes park enn de er vant til på sommeren. I følge parken selv en minst like morsom park.

Isskulpturene i parken er nydelig lyssatt i ulike farger. Isbaren og iskatedralen har stjernehimmel i taket, du kan kose deg rundt et opplyst «bål» eller få et soverom med «peis». Lyssettingen skaper en helt spesiell stemning.

 

- Alt er jo gjennomsiktig i isen, så alt du gjør på den ene siden vises på den andre. Skal du lage en nese i stein får du skygge på den ene siden, men det får du ikke i is, for det finnes ingen skygge. Så man må være nøyaktig og tålmodig når man lager skulpturene. De må være like fine fra alle sider.

I isbaren kan du nyte kalde forfriskninger i isglass. Foto: Espen Haakenstad

Kom dere ut å lek

Elisabeth Kristensen har brukt mye tid på altertavlen i iskatedralen.

- Det som tiltrekker meg mest med denne jobben i tillegg til at jeg får være ute hele tiden, er at vi jobber med vann som kroppen består av, og som jordkloden består av og som alle er avhengig av for å leve. Det er noe helt spesielt. Jeg tror alle fasineres og tiltrekkes av det på en eller annen måte.

Kristensen håper at mange kommer for å oppleve iskunsten og den eventyrlige atmosfæren som er skapt i Hunderfossen Vinterpark.  Parken har åpent fra 8-9/2, 15-16/2, 19-23/2 og fra 27-2/3 fra klokken 18.00-20.00. Hun håper vinterparken vil inspirere flere til å komme seg ut å leke med snø og is.

- Jeg vil gjerne at folk skal komme seg ut å leke. Jeg håper at når folk kommer hit og ser dette, at de da får lyst til å være ute og prøve selv. Det ønsker jeg veldig.

Killi-juletre utfordrer det tradisjonelle

Kunstens popstjerne Kjell-Erik Killi-Olsen er mannen bak årets julepyntede tre på Maihaugen. 

Utfordrende jul

Hvert år siden 2008 har en norsk kunstner eller designer fått frie tøyler til å gi juletreet på Maihaugen sitt spesielle uttrykk. 

I år har Kjell- Erik Killi-Olsen valgt en død furu med to stammer som årets juletre på Maihaugen. Treet har han fylt med skulpturer laget spesielt for anledningen. Figurene er fantasifulle, sårbare, humoristiske og groteske. De representerer noe eksistensielt og sårbart slik julen kan være for mange.

Treet har 66 figurer. Ifølge Killi-Olsen skal treet få oss til å tenke på og akseptere det som er annerledes.

-Jeg ville lage et tre om å være annerledes og tenkte jeg skulle ligge naken ved siden av. For dette handler om å akseptere seg selv, et juletre i dialog, forteller kunstnreren Kjell-Erik Killi-Olsen til Gudbrandsdølen Dagningen.

Foto: Dag Asle Langø

Laget i omgivelser fra middelalderen

Killi Olsen er en av våre mest profilerte og anerkjente samtidskunstnere. Han er maler, tegner, grafiker og billedhugger. Han har mottatt flere priser i Norge og har jevnlig utstillinger over hele Europa og Amerika.

Skulpturene til Maihaugens juletre har kunstneren skapt på middelaldergården Sandbu i Vågå i Gudbrandsdalen her han bor.

-Jeg håper virkelig dette utfordrer publikum. Alle kunstnerer vil bli sett. Derfor har jeg lagt sjel, kropp og mye arbeid i oppdraget. Hver eneste lille skulptur og figur på treet har forskjellig budskap, samtidig som treet i seg selv er en skulptur, sier Killi-Olsen til avisa GD.

Sensasjonelt funn i Espedalen

Arkeologene jubler, for malerier fra yngre steinalder er funnet i Espedalen. Dette er de første hellemaleriene som er funnet i Innlandet.

Skjult skatt

Maleriene ble oppdaget av familien Thallaug fra Gausdal da de var på kanotur på Espedalsvannet allerede i slutten av august 2009.  Men familien som tok bildet av den røde malingen slo seg til ro med at det ikke var noen spesielle malestreker de hadde observert, fordi ingen de snakket med den gang hadde hørt eller sett malestrekene før.

Ni år senere, høsten 2018, sendte Tore Thallaug bildet sitt til arkeologer i Oppland fylkeskommune med spørsmål om funnet hans virkelig kunne være hellemaleri. Da ble det jubel.

– Det er et helt utrolig funn! Vi trodde nesten ikke at det var sant. Men nå kan vi bekrefte at det er hellemalerier, forteller arkeolog Mildri Een Eide i Oppland fylkeskommune.

Se hvordan arkeologene reagerte da de fikk se hellemaleriene i videoen under.

Et sted for ritualer

Hellemaleriene på den bratte bergveggen som går ned i Espedalsvannet viser minst fem elger, en bjørn og litt lengre bort, en menneskelignende figur. Forskning viser at maleriene kan knyttes til en fangstkultur mot slutten av yngre steinalder, altså et sted mellom 4000 – 6000 år siden.

– Vi tror at hellemaleriene i Espedalen kan settes i sammenheng med religiøse ritualer, siden dette åpenbart har vært et viktig sted de har kommet tilbake til flere ganger. Dette kan vi si ganske sikkert siden elgfigurene er malt i flere omganger, sier Eide.

Figurene er malt i rød maling som er laget av tørket, pulverisert oker som trolig har blitt blandet med et flytende animalsk bindemiddel, dyrefett eller blod. Oker kan ha vært et symbol for blod og død og blitt brukt i religiøse ritualer.

Hellemaleri av et menneske funnet i nordenden av Espedalsvatn. Foto: Unni Tveiten Grøtberg / Oppland Fylkeskommune.

Midt i elgjegernes matfat

Det står opptil 1000 elg i Murudalen om vinteren. Det største sesongvise elgtrekket i Skandinavia går gjennom Espedalen. Arkeologiske undersøkelser viser at det store elgtrekket har gått der i mange tusen år.

Funn av elgbein ved lignende lokaliteter som hellemaleriene ved Espedalsvatnet kan tyde på at bergmalingen har vært et offer i etterkant av en vellykket jakt. Som uttrykk for jaktmagi antas det at bergmalingene kan knyttes til gode fangstområder.

Ved Olstappen, et vann litt nordvest for Espedalsvannet, er det funnet brente bein av elg som er 10 000 år gamle. Det er det eldste sporet etter elgfangst i Norge.

LES MER: Se hva du kan oppleve i Elgland

Et sjeldent funn

Det finnes om lag 20 kjente lokaliteter med hellemalerier på åpne bergflater i Norge. Siden 1960-tallet er det funnet kun én tilsvarende lokalitet med tydelige bilder av elg og mennesker. I tillegg er det kjent noen få hellemalerier i huler i Nordland. Hellemaleriene i Espedalen er den første hellemalingslokaliteten som er funnet på strekningen Oppland, Hedmark og Buskerud.

Det er funnet tilsvarende lokaliteter både i Sverige og Finland. Likheten i bergmalingstradisjonen viser at det kan ha vært en fangstkultur med felles religiøs oppfattelse og verdenssyn i deler av Norden i steinalderen.

Hellemaleriene er et automatisk fredet kulturminner. Det er ikke lov å gjøre noen form for inngrep eller noe som medfører fare for skade på lokaliteten. 

Hellemaleriene ligger helt ned mot vannet og er vanskelig tilgjengelig for folk flest.

– Nå er det viktig å sikre det sårbare kulturminnet. Vi vil se på hvordan vi på sikt kan tilrettelegge for publikum, sier Finstad. 

Hellemaleri av elg og bjørn på tilsammen en meter i lengde. Foto: Unni Tveiten Bratberg Grøtberg / Oppdal Fylkeskommune