Den inspirerende Gudbrandsdalen

Den inspirerende Gudbrandsdalen

Naturskjønne Gudbrandsdalen tiltrekker seg kunstnere og forfattere. Hvorfor er det egentlig slik? Les hvorfor fire av de mest kjente norske forfatterne gjennom tidene har latt seg inspirere.

Lars Mytting - nåtidens forfatterstjerne

Forfatter Lars Mytting bruker sin oppvekst i Gudbrandsdalen som inspirasjon til sin litteratur. Foto: Julie Pike

Forfatter Lars Mytting vokste opp på Fåvang i Gudbrandsdalen og har latt seg inspirere av sin oppvekst. For han har den storslåtte naturen og den friske fortellertradisjonen i tillegg til sagn vært viktig inspirasjonskilde for bøkene han har skrevet. 

"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunnen av dalen og fjellsidene rett opp og så fjellvidder. I tillegg har været her satt spor, forteller Mytting".

En unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på har også fasinert Mytting. Han innrømmer at om det er en ting han angrer på, så er det at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. Han fortelelr at de overdrev og løy når de fortalte hverandre historier.

"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg"

Lars Mytting

Best kjent er kanskje Lars Mytting for sakprosaboken «Hel ved», romanen «Svøm med dem som drukner «og den nyeste boken «Søsterklokkene».

LES MER: Lars Mytting: – Jeg inspireres av Gudbrandsdalen

Henrik Ibsen - på reisefot gjennom Gudbrandsdalen

Henrik Ibsens "Peer Gynt" spilles på utendørsscenen ved Gålå-vatnet hver sommer. Foto Bård Gundersen.

Henrik Ibsen er en dramatiker og forfatter med et litterært verdensnavn. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.  Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet det verdenskjente dramatiske diktet, Peer Gynt. 

I 1862 søkte Ibsen etter et reisestipend for å samle inn myter og folkeeventyr. Inspirasjonsreisen gikk gjennom Gudbrandsdalen og videre over til Vestlandet. Antagelig var det på denne reisen gjennom Gudbrandsdalen at Ibsen ble fortalt historier og sagn om den lokale Peer Gynt fra Vinstra, som fikk han til å skrive diktet. Etter reisen skrev han til sin forlegger i Danmark.

"Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe".

Henrik Ibsen

Henrik Ibsens verdenskjente drama «Peer Gynt» er ikke bare et eventyr. Det er en refleksjon over sin tid, så vel som et dikt om norsk kultur, natur og en lokal historieforteller. Som så mange andre ble Ibsen inspirert på sin vandring oppover Gudbrandsdalen.

Hvert år arrangeres Peer Gynt-stemnet på Gålå, med konserter og oppsetning av stykket på en utendørsscene ved Gålå.

LES MER: Historien bak Ibsens Peer Gynt

Bjørnstjerne Bjørnson - med bøndene i fokus

Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Aulestad. Foto: Ian Brodie

Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte gården Aulestad i Follebu like ved Lillehammer i 1875. Her bodde han sammen med familien til han døde i 1910. Bjørnson var samtidens store kulturpersonlighet innen det litterære, kulturelle og politiske liv. Han talte fritt, til manges forargelse, og var opptatt av rettferdighetens sak både i Norge og i Europa. 

Bjørnson vokste selv opp på gård, og bøndene og jordbruket stod hans hjerte nær.  Han skrev mange «bondefortellinger» som man kalte det på den tiden. Hans oppfatning av hvor viktig det var å satse på bønder og dyrke jord og skog var også mye av årsaken til at han tok med seg familien og flyttet til Aulestad. Her var han nær mye av det som stod han kjært og som han også kjempet for. Her fikk han ro i et miljø han var kjent med.

I tillegg lå Aulestad like ved Vonheim Folkehøyskole, som var den første av sitt slag. Denne skolen hadde Bjørnson stor sans for.

 

"Det stormet ofte rundt Bjørnstjerne Bjørnson, han hadde en mening om alt. Han befant seg ofte i begivenhetens sentrum. Når han flyttet til fredelige Aulestad, ble også dette stedet for begivenhetens sentrum etterhvert".

Bente Forberg, Lillehammer Museum
Bjørnstjerne Bjørnson slik han så ut omkring 1875.

Bjørnson reiste mye til utlandet og mange av verkene skrev han når han var på reise. Ideene ble nok til på den storslåtte gården Aulestad, men Bjørnson skifte omgivelser for å få tankene ned på papiret. 

Norge har fostret få nordmenn som har hatt like stor internasjonal betydning som Bjørnson. Han skrev romaner, dikt og artikler. Ikke minst har han skrevet Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker». I 1903 fikk Bjørnstjerne Bjørnson Nobels litteraturpris for hele sitt forfatterskap.

"Heller høre til et lite folk som tåler urett, enn til et stort som gjør urett."

Bjørnstjerne Bjørnson

Opplev Aulestads flotte gårdstun og hageanlegg, som fritt kan besøkes fra tidlig morgen til sene kveld. I sommerhalvåret kan du også bli med på guidet omvisning inne i hjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson.

Et av Norges best bevarte dikterhjem, Aulestad. Foto: Ian Brodie.

Sigrid Undset - i begivenhetens sentrum

Ved denne skrivemaskinen skrev Sigrid Undset mange verk. Foto: Ian Brodie

En av våre største forfattere Sigrid Undset, flyttet til  Bjerkebæk på Lillehammer i 1919 da hun var 37 år gammel. I denne tiden skrev hun romanene som ga henne Nobelpris i Litteratur. Sigrid Undset hører til de fremste og internasjonalt mest kjente norske forfattere på 1900-tallet. Hennes skjønnlitterære forfatterskap omfatter i hovedsak romaner og noveller med emner fra samtiden og historiske romaner med emner fra middelalderen.  Blant annet skrev hun den kjente trilogien om Kristin Lavransdatter.

Og det var nettopp den godt planlagte trilogien om Kristin Lavransdatter som trakk Sigrid Undset til Gudbrandsdalen og Lillehammer. Her kunne hun bo midt i omgivelsene hun hadde valgt for historien i trilogien hennes om Kristin Lavransdatter. I tillegg hadde hun friluftsmuseet Maihaugen i umiddelbar nærhet, der hun kunne studere byggeskikker og omgivelser tilbake til de årene handlingen i bøkene fant sted.

 

Sigrid Undset brukte Maihaugen mye for å studere hvordan folk levde i middelalderen. Foto: Jørgen Skaug.

Sigrid Undset var også levende opptatt av blomster og natur. Hagen på Bjerkebæk forvandlet hun fra en steinrøys til en oase. Hun var opptatt av hjem og innredning og ville at ting skulle være håndprodusert og ikke masseprodusert. Hun likte gode råvarer og materialer og det fikk hun tilgang til i Gudbrandsdalen. Hun bygde seg et flott hjem på Bjerkebæk der hun kunne finne ro og også skjerme seg litt fra omverdenen, som en av de store norske kjendisene på den tiden.

«Det nye huset er blitt så vakkert, at du kan ikke tro det før du har sett det. (…) jeg kan absolut ikke få det mer præcis efter min smag».

Sigrid undset

Sigrid Undset var også på mange reiser. Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier? 

I Roma fikk hun mange gode kunstnervenner som etterhvert bosatte seg på Lillehammer. Dette var også trygt og godt for henne å ha i nærheten når hun flyttet til Bjerkebæk. Sigrid Undset døde i 1949.

 

Sigrid Undset ble født i Danmark, og flyttet til Bjerkebæk som 37-åring.
Det lokale matfatet bugner av gode råvarer

Det lokale matfatet bugner av gode råvarer

Lillehammer og Gudbrandsdalen har en stolt mattradisjon, og flere spisesteder har en meny med kortreist og lokal mat. Du kan oppleve matradisjoner fra flere hundre år tilbake. Rømmergrøten står ofte på bordet, det samme gjelder retter basert på elg og annet vilt, fisk fra de reneste fjellvann og selvfølgelig frukt og bær fra naturen og egen hage til dessert. Velbekomme!

Tradisjonsrike lokale supperetter

Prøv deg for eksempel på den tradisjonelle supperetten kål – som til tross for navnet ikke inneholder kål, men er kokt på kjøtt og flesk med byggryn, servert med poteter og erter. Om høsten, når det er ferskt kjøtt etter slakting, koker man sø. Dette var populær mat, hvor grynet var byttet ut med poteter. Disse rettene var tidligere et høydepunkt for mange, men forbindes i dag med vanlig hverdagsmat.

Hos Stasjonen cafè og restaurant serverer de kål en torsdag i måneden.

Grøt

I det gamle bondesamfunnet i Gudbrandsdalen har grøten hatt en sentral rolle i kostholdet. Ettersom bygg var det vanligste kornslaget ble grøten oftest en byggmelsgrøt. Vassgrauten var hverdagskosten, og ble kokt på byggmel og vann.

Grøten var også festmat, og rømmegrøt eller melkegrøt ble ofte brukt ved fester, bryllup og gravøl. Da risgryn kom på slutten av 1800-tallet, ble risengrynsgrøten høytidskost.

I dag brukes grøt i mange sammenhenger, både hverdagskost og som festmåltid med spekemat og flatbrød til.

Rømmegrøt kan du nyte på flere av spisestedene i Lillehammer og Gudbrandsdalen.

Kjøtt

Vanligvis skjedde konserveringen av kjøtt ved hjelp av tørking, salting, røyking, speking, fermentering eller ved kombinasjoner av de ulike teknikkene.

Koking av kjøtt, sammen med ulike grønnsaker og gryn, var den vanligste måten å bruke kjøttet på. Da kjøttkverna kom til Gudbrandsdalen rundt 1900, ble den et stort framskritt for bearbeiding av kjøtt. Kjøttkaker, karbonader, medisterkaker og pølser ble vanlig kost.

Spekepølser brukes ofte til å utnytte de mindre fine delene av slaktet, samt avskjær. Det kan lages spekepølse av alle husdyr og vilt, og det vanlige er at den tilsettes ulike krydder.

Gode kjøttretter av lokalprodusert lam, gris og okse i tillegg til spekemat kan du blant annet nye på Nermo HotellSpidsbergseter Resort RondaneVenabu fjellhotell og Ruten Fjellstue. 

LES MER: Fårikålfestivalen med fokus på sau

Vilt

Storviltjakt, spesielt på villrein og elg, har lange tradisjoner i Gudbrandsdalen. Storviltet var viktig fordi det ga mye mat og varierte næringsstoffer, men også som utgangspunkt for å skaffe en rekke andre ting som trengtes for å overleve.

Helleristninger av elg og fangstgroper for både elg og rein i Gudbrandsdalen viser betydningen av jakt og fangst gjennom historien.

Viltkjøttet ble i stor grad konservert på samme måte som annet kjøtt, via salting og tørking. I tillegg har viltkjøtt inngått i morr og pølser.

LES MER: Sensasjonelt funn av hellemalerier i Espedalen

Fisk

Fisk rett fra friske fjellvann hos Nermo Hotell. Foto: Espen Haakenstad.

Opp gjennom tidene har det vært fisket i mange vatn og vassdrag. Boplasser ved elver og vatn viser at fisken, som var relativt rik på fett, var viktig som matressurs. Ørret synes å være den viktigste fisken, men både abbor, gjedde og sik ble mye brukt.

Lågåsildfisket på Fåberg (nederste del av Lågen) har hatt stor økonomisk betydning, og det fiskes fremdeles når silda trekker opp i elva for å gyte i begynnelsen av oktober.

Lutefisk er tørrfisk som er bløtt i lut. Det fører til en nedbrytningsprosess som gjør fisken lett fordøyelig, samtidig som næringsinnholdet bevares. Luten lages av aske fra bjørk eller kaustisk soda.

Rakfisk er en mattradisjon som kan spores tilbake til middelalderen, og som har en lang tradisjon i Gudbrandsdalen. 

LES MER: Prøv fiske i Langsua Nasjonalpark

 

Flatbrød, lefse og kaku

I Gudbrandsdalen har brød vært det samme som flatbrød. Flatbrød har vært brukt til alle måltider fram til idag. Flatbrødet ble opprinnelig laget av bygg og vann, alltid sammalt og ofte mel av simpleste kornet. Da erterdyrking ble vanlig og ertermelet ble kjent, begynte de å bake ertebrød. Etter at potetene kom ble dette brukt, og ga et bedre flatbrød. Brødet ble sprøere og det fikk god smak.

For 100-150 år siden ble ordet lefse brukt både om hardstekt og mykstekt flatt brød. I det myke brødet ble det brukt rugmel eller blanding av bygg og rugmel og melk. Myk lefse ble vanligere etter at poteten kom i bruk, særlig om høsten og vinteren.

Kaku (brød) ble først vanlig da steikeovn og det importerte kornet kom. Brød med gjær stekt i ovn, kaku, som det kalles i store deler av Gudbrandsdalen. Når det gjaldt grøt og flatbrød brukte de mel av egen bygg, men for å få et gjæra brød måtte de ha mel av rug eller hvete. Gjæren som ble brukt ved baking av kaku laget de selv. Den ble framstilt ved at de ved ølproduksjon «fløytte» av skummet oppå ølen. Skummet ble tappa i et trefat, der det fikk tørke inn.

Surdeig kunne også brukes som utgangspunkt for kaku. En del av deigen ble lagret tørt, og når de skulle bruke den igjen hadde de på litt vatn eller surmelk og satte det ved komfyren.

LES MER: Få med deg Lillehammer Mataukfestival

Gudbrandsdalsosten

Brunosten er god på både brødskiver og vaffler.

De eldste ostetypene er knaoster, som pultost. Pultosten tilhører, sammen med produkter som smør og gubb, det eldre seterbruket i Gudbrandsdalen.

Gamle ystetradisjoner lever idag videre gjennom flere lokale osteprodusenter i Gudbrandsdalen. Avdem og Brimi Sæter er to av produsentene som har gjort seg bemerket med flere priser i oste VM i 2018.

Gudbrandsdalsost er den mest kjente typen brunost, og er en klassiker på alle norske frokostbord. Brunost har en sentral plass i norsk mattradisjon, og er nordmenns yndlingspålegg og nasjonale stolthet. I tillegg er den nærmest enestående for Norge. Brunost er en felles betegnelse på ost laget av myse med tilsetning av ku- eller geitemelk.

Gudbrandsdalsostens opprinnelse var på Solbråsetra på Gålå. Sommeren 1863 gjorde den unge seterbudeia Anne Hov noe som etter datidens skikk ble sett på som ren sløsing – hun helte fløte i mysa! Dette ble opprinnelsen til Gudbrandsdalsosten. Setertradisjonene lever den dag i dag videre på Solbråsetra. Om sommeren kan du fremdeles møte budeia og få smake på nykokt Gudbrandsdalsost.

Visste du at verdens største ostehøvel finner du i landsbyen Ringebu, og at ostehøvelen ble utviklet av Thor Bjørklund fra Lillehammer i 1925? Den originale Bjørklund ostehøvelen produseres fremdeles.

Frukt og bær

Generelt ble hagebær og ville bær lite brukt fram til 1900. Etter 1900 økte bruken bl.a som følge av at sukkeret ble rimeligere, og høsten ble ei travel tid med safting og sylting.

Molta var mer ettertraktet enn andre bær, først som middel eller medisin mot skjørbuk 1700-tallet), og så senere som dessert.

Tyttebær ble brukt til å lage trollkrem (hele tyttebær med vispet eggehvite og sukker), og blåbær ble først brukt til safting og sylting før de fikk rikelig tilgang til sukker. De siste tiårenes fokus på helse og antioksidanter har gitt en fornyet interesse for bær.

  • Moe gård i Øyer er den eneste bringebærprodusenten i Gudbrandsdalen, med kortreiste, modne bær for det lokale markedet. Her lages mange produkter som syltetøy, saft, gele og sirup.

Ølbrygger-tradisjoner

Hos Lillehammer Mikrobryggere produseres øl for eget bruk, og Lillehammer-øl for distribusjon.

Som ellers i landet er ølbrygginga i Gudbrandsdalen en gammel skikk. Øl hadde en sentral stilling som tørstedrikk, som rusdrikk og som næringsmiddel. Hjemmebrygget øl av malt hørte til ved de store høytidene og ved gravøl. De skulle alltid ha øl til onnene om sommeren, og ettersom onnene – våronn, slåttonn og skuronn gikk nesten over i hverandre, så hadde de øl oftest hele sommeren.

Ølet ble brygget på byggkorn, som ble malta. Hver gård hadde en «maltkarm», og det var viktig å være en god ølbrygger. Ferdigtørket malt kunne lagres, nesten i årevis dersom det stod tørt.

Lillehammer Brænderi kom i drift i 1847, og i 1852 ble driften utvidet til ølbrygging. Bakgrunnen var blant annet at drikkevanene endret seg i 1840 årene ved at folk begynte å drikke mer øl og mindre brennevin. Lillehammer bryggeri ble nedlagt i 1983, men gjenåpnet som Lillehammer Mikrobryggeri i 2006. Idag produseres øl for eget bruk i bryggeriet, og Lillehammer-øl for distribusjon produseres hos Doblougs Bryggeri i Ringebu.

Ruten fjellbryggeri i Espedalen åpnet i 2008, og produserer en rekke øltyper til eget bruk i Ruten fjellstue.

 

Dronningens barnerom på museum

Dronningen stiller ut barnerommet sitt på Maihaugen

Dronning Sonja i barnerommet sitt. Foto: Camilla Damgård / Maihaugen

Nå kan du se hvordan dronning Sonja hadde det på barnerommet sitt i oppveksten. På friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer har dronning Sonja selv vært den viktigste konsulenten når andre etasje på barndomshjemmet ble åpnet denne uken.

Kongefamilien bidrar med orginale gjenstander

Dronning Sonjas barndomshjem ble flyttet til Maihaugen høsten 2016. Her er boligen gjenreist og restaurert med den opprinnelige 1930-tallsfasaden i funkisstil.

Villaen inngår i Boligfeltet på Maihaugen, med hus fra ulike tiår av 1900-tallet. Huset er innredet slik det var mens dronningen bodde der, fra hun ble født i 1937 til hun giftet seg i 1968.

Spisestuen i dronning Sonjas Barndomshjem så slik ut. Foto: Camilla Damgård / Maihaugen.

Første etasje med kjøkken, stue og spisestue, var ferdig restaurert og åpnet i august 2018. Da var kongeparet, kronprinsparet og venner og familie av dronningen tilstede.

Museets fagfolk kunne ta utgangspunkt i en rekke historiske fotografier for å gjenskape første etasje. Men fra andre etasje fantes det ikke tilsvarende fotografier. 

Skuvseng og rutete sengetøy

Dronning Sonja i trappen opp til 2. etasje. Foto: Camilla Damgård / Maihaugen

Hjemmet er innredet med en stor del originale gjenstander og annet tidsriktig interiør som gjør at det å komme inn i huset er som å gå inn i en annen tid.

I barnerommet står en grønnmalt skuvseng oppredd med rutete sengetøy, og foran vinduet står symaskinen til dronningens mor, Dagny Haraldsen.

På ungdomsrommet står et portrett av den gang kronprins Harald på skrivebordet, og i bokhyllene står dronningens egne bøker fra ungdomsårene. Akkurat slik det sto i årene da de to var kjærester.

LES MER: Maihaugen levende hele året

 

Stuen i dronning Sonjas barndomshjem. Foto: Maihaugen

Hemmelige kjæreste-møter i kjellerstuen

Dronning Sonjas barndomshjem. Foto: Veslemøy Furuseth

Etter at Sonja Haraldsen møtte Kronprinsen i 1959 måtte paret vente ni år på Kong Olavs tillatelse til å gifte seg. I denne tiden var barndomshjemmet et av få steder hvor paret kunne møtes, og i kjellerstuen hadde de selskaper og mye moro. Også denne skal restaureres og åpner neste år.

Forlovelsen ble kunngjort 19. mars 1968 med påfølgende bryllup i 29. august 1968.

Kronprins Harald ble den første europeiske tronarving som giftet seg borgerlig. Historien om forlovelsen er derfor også en historie om Norge og Europa i endring. Denne historien ønsker museet å fortelle i huset.

Åpent for publikum

Dronning Sonjas barndomshjem på Maihaugen er åpent for publikum daglig til 13. oktober. Søndag 8. september er det åpent hus hvor museets fagfolk forteller om restaureringen og historien til huset. Ellers er Dronning Sonjas barndomshjem åpent i museets høysesong gjennom  sommeren.

LES MER: Høstferie på Maihaugen

Flere pilegrimer – finner harmoni og ro

Stadig flere går i pilegrimenes fotspor

Pilegrimsvandring blir stadig mer populært! I Gudbrandsdalen opplever Pilegrimssenteret hele 30 prosent økning denne sommeren. Ro og harmoni lokker turister til den grønne dalen.

Fyller hodet med fred

27 år gamle Nina Lutz går pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. Fantastisk å finne ro og harmoni forteller hun. Foto: Visit Lillehammer

"Det viktigste for meg er at jeg får være litt i fred. Her har jeg masse tid for meg selv og får harmoni og ro. Dette er et pusterom fra en ellers stressende hverdag, forteller 27 år gamle Nina Lutz fra Tyskland".

Jenta fra Tyskland gjør som mange andre vandreglade menn og kvinner. Hun bruker sommeren på å gå Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim, gjennom Gudbrandsdalen. Hun bærer en sekk på cirka 10 kilo der hun har med seg litt mat og tøy til å klare seg på etappene nordover mot Nidaros. Hun går helt alene og liker det.

"Jeg trenger ikke tenke på noen andre enn meg selv. Det er ingen møter jeg skal rekke eller folk jeg skal treffe. Jeg trenger ikke tenke på noe annet enn å følge stien, og jeg kan gjøre akkurat som jeg vil. Da kan jeg bare gå, og være litt i fred. Det er nydelig, forteller 27-åringen".

Ringebu Stavkirke finner du på veien gjennom Pilegrimsleden i Gudbrandsdalen. Foto: Ian Brodie

Vi møter Nina på etappen mellom Vinstra og Kvam. Når hun kommer til Otta skal hun møte ei venninne og så skal de to gå resten av turen sammen opp til Trondheim. Hun forteller at hun ikke er spesielt religiøs, men at det er fint å vandre for å få litt «fri».

"Jeg har vært mye på besøk i Norge, men alltid på samme sted. Derfor synes jeg det var fint å kunne gå denne turen for å oppleve noe nytt også. Det er godt for hodet og jeg får fine naturopplevelser, forklarer hun".

Flere går - unike opplevelser de får

Det er mange som Nina Lutz denne sommeren,  bekrefter daglig leder på pilegrimsenteret Dale-Gudbrands Gard i Gudbrandsdalen, Per Gunnar Hagelien. Han merker også at folk nå begynner å få øynene opp for å vandre langs pilegrimsleden.

Allerede i midten av juli viser tallene at senteret har hatt besøk av 30 prosent flere pilegrimer i år enn de hadde på samme tid i fjor.  

Men tallene kan være betydelig høyere mener han.

 

"Det har vært en markant økning ja, det er blitt veldig populært å gå. Mange vandrer "leden" uten å være innom oss også. I tillegg er det mange lokale som benytter seg av de fine turstiene til dagsturer, så det totale tallet har vi ikke, men det er nok enda høyere".

Glade pilegrimsvandrere på pilegrimssenteret Dale-Gudbrands Gard. Foto: Per Gunnar Hagelien.

Rundt halvparten av pilegrimene kommer fra Tyskland. Men også nordmenn har fått øynene opp for pilegrimsvandring. 

 

"På turene kommer du i kontakt med mange forskjellige mennesker, du går gjennom fantastisk kulturlandskap og spiser god mat. Her går pilegrimer som har opplevd en krise i livet til de som bare ønsker seg en enkelttur for å være ute i naturen. Opplevelsen dekker mange behov, en reise som berører, forklarer Hagelien".

På vei ned til Sjoa i Gudbrandsdalen. Foto: Gudbrandsdalsmusea AS

Også overnattingsstedene langs leden merker flere pilegrimer i år. 

Geir Evensen ved Stasjonen Hotell / HI Lillehammer Hostel forteller om en positiv utvikling de fem årene de har vært pilegrimsherberge. Blant dem som overnatter hos han er det 10 prosent flere pilegrimer i år enn det var i fjor. I tillegg er flere innom og stempler «pilegrimsboka» si på tur nordover uten å fortrinnsvis overnatte. De tar seg litt mat, en kaffe og vaffel før de fortsetter.

"Det er pilegrimer i alle aldre både unge og godt voksne. Over halvparten går nok ruta helt fra Oslo til Trondheim i ett. Mens en del går deler av ruta et år, og så kommer de tilbake neste år, eller en annen periode, og går videre nordover, sier Evensen".

Tankene får vandre fritt på Pilegrimstur. Foto: Gudbrandsdalsmusa AS
Klar for festivalsommeren?

Det finnes en rekke musikk, kultur og matfestivaler i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Spiss ørene, skjerp smaksløkene og gjør deg klar for en sommer og høst full av nye opplevelser. Her får du oversikten i kronologisk rekkefølge.

Barnas Campingfestival 28. - 30. juni

Barnas Camping Festival er en festival med barna i fokus. Det er Norsk Bobil og Caravan Club som er arrangør. Mange av familiene på festivalen benytter  seg av Hunderfossen Eventyrpark lørdagen, eller benytter seg av de mange andre tilbudene som finnes i regionen som LilleputthammerBarnas Gård, Olympiaparken, Norges Olympiske museumMaiahaugen og Skibladner

Coutry Music Festival Vinstra 3.-7. juli

Foto: Thomas Petterson / Country Music Festival Vinstra

For 27. gang arrangeres Country Music Festival Vinstra. På årets festival kan du blant annet få med deg Staut, Vassendgutane, Farewell Angelina, Rotlaus og australske Wayne Law.

LES MER: Her kan du lese festivalprogrammet
Årets festival starter onsdag 3.juli, og avsluttes søndag 7.juli. 

Peer Gynt Stemnet 2.-11. august

Foto/Illustrasjon: Bård Gundersen / Snøhetta

I Gudbrandsdalen, en time nord for Lillehammer, blir Henrik Ibsens drama og historiske person Peer Gynt feiret i en av Norges største kulturfestivaler, Peer Gynt stemnet

Blant annet skal årets Peer Gynt-spel foregå på denne unike utendørsscenen. Det kommer til å bli spektakulært! Sammen med  Snøhetta har Peer Gynt-stemnet utviklet et nyskapende scenografi-konsept for årets oppsetning på Gålå. Her lages et vannspeil som fyller hele sceneområdet og som smelter visuelt sammen med Gålåvatnet. Du som ser på får en enda større nærhet til teaterstykket av Henrik Ibsens skaperverk. 

Høgfjellskonserten kan du nyte i fantastiske omgivelser. Foto: Bård Gundersen

Under festivalen bør du også få med deg Høgfjellskonserten «Ved Rondane». Konserten trekker årlig 2000 tilskuere og regnes som et høydepunkt i festivalprogrammet. Midt i Rondane, ca. 900 m.o.h. vil noen av Norges beste musikere innta scenen med Rondane som bakteppe.

Få også med deg kirkekonserten i Sør-Fron kirkePeer Gynts jubileumsmiddag og Peer Gynt utstillingen.

LES MER: Overnatting ved Gålå

Gausdalfestivalen 8.-10. august

Rydell & Quick kan du høre på Gausdalfestivalen. Foto: Rydell&Quick

Gausdalfestivalen er en utendørs fjellfestival. Den arrangeres på Skeikampen som ruver 1123 m.o.h. som bakgrunn til scenen foran Thon Hotel Skeikampen. Det finnes mange overnattingsmuligheter på Skeikampen, og en festivalcamp rigges til i gangavstand til festivalområdet. Her kan du blant annet få med deg band som DDE, Return, Knut Anders Sørum, svenske Rydell & Quick, Loveshack og Katarina and the Waves-

LES MER: Se og gjøre på Skeikampen

Lillehammer Live 6.-7. september

Lillehammer Live finner sted på vakre Strandpromenaden like utenfor Lillehammer sentrum, med idylliske Mjøsa som nærmeste nabo. Her kan du oppleve artister som Åge og Sambandet, Ina Vroldsen, Ingrid Olava, De Lillos, Daniel Kvammen, Anna of the North og Staut.

På festivalområdet får du servert deilig lokal mat.

LES MER: Slik blir festivalen

Mataukfestivalen 4.-5. oktober

For 6. året på rad formidles loka mattradisjon og produksjon gjennom Lillehammer Mataukfestival. Høsten er tradisjon for matauk, altså innhøsting av mat fra naturen. Årets tema er skog, fjell og vidde. Hit kommer lokale produsenter, kokker, fiskere og jegere. Under festivalen kan du få med deg utstillere gjennom hele den sjarmerende gågata i Lillehammer sentrum. Her blir det smaksprøver og informasjon.

LES MER: Opplevelser i Lillehammer

DølaJazz 17.-20.oktober

Velkommen til folkefest i Lillehammer sentrum, med konserter døgnet rundt og program for barn og voksne. Gjennom 4 dager arrangerer DølaJazz ca. 45 arrangementer med over 200 artister på 6-8 forskjellige scener. Festivalen er den eneste jazzfestivalen i regionen og tilbyr norsk kvalitetsjazz i møte med Norden. Velkommen til en møteplass på tvers av generasjoner.

Stavsmartn 18.-25. oktober

I mer enn 200 år har Stavsmart´n blitt arrangert. Fra gammelt av var dette et hestemarked der kjøp og salg av hester var det sentrale. I seinere tid har dette utviklet seg til at opplevelsen står i fokus. Også i dag kan du få kjøpt hest på markedet, men i tillegg kan du kjøpe og selge lokal mat, husflid og håndverk og landbrukartikler. Under Stavsmart´n arrangeres det også hesteoppvisning med premiering det er verdt å få med seg.

LES MER: Dette er Stavsmart´n

Fårikålfestivalen

Fårikålfestivalen er en årlig festival på høsten med fokus på sau, mat og tradisjoner. Her kan du få med deg både Fåredrag, fårspill med mer. 

 

100 år siden Sigrid Undset kom til Lillehammer

Bli kjent med Sigrid Undsets reiser

Ved denne skrivemaskinen skrev Sigrid Undset mange av sine verker. Foto: Ian Brodie

I år er det 100 år siden Sigrid Undset flyttet til Lillehammer og Bjerkebæk. Det at hun flyttet hit var avgjørende for hennes forfatterskap. I anledning jubileumet kan du få med deg nye utstillinger om nobelprisvinneren og hennes liv.

Utvalgte reiser

Foto: Ian Brodie

Foreldrene tok tidlig den eldste datteren Sigrid med inn i litteraturens og historiens verden. Gjennom fortellinger, atlas og bildebøker gjorde hun sine første reiser.

Livet startet i morfarens hus i Kalundborg i Danmark og fortsatte med familien fra adresse til adresse i Kristiania, før hun som voksen la ut på en stor og etterlengtet reise gjennom Europa til Italia. Hun reiste i farens fotspor. Kanskje hadde hun farens store verk Fra Akershus til Akropolis i kofferten. Sigrid Undset ville reise fri og frank – uten for mye å bære på.

«Det er fornyes man skal når man reiser – man skal samle inn også, men mest skal man fornyes»

Sigrid Undseth, reisebrev

Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Hun reiste i østerled og vesterled. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier.

Flukten

Foto: Remfeldt

Den lengste reisen for Sigrid Undset i tid og rom var ikke frivillig. Den var en flukt. Den gikk jorda rundt og varte i fem år. Fem krigsår.

Juli 1940: Sigrid Undset var på flukt fra nazistene. I Japan ventet hun på båt til Amerika. Her kjente hun seg innimellom overraskende glad, tross krigen og tapet av sønnen Anders.

Utstillingen presenteres i gjestehuset i hagen på Bjerkebæk. Med koffert og hatteeske, billetter og reisehåndbøker, postkort og film, lyd og lys ønsker vi de besøkende velkommen inn i Sigrid Undsets reiseunivers.

Å "hjemme" seg

Hjemme på Bjerkebæk kunne Sigrid Undset skjerme seg fra det økende ytre presset. Foto: Ian Brodie

For Undset var hjemmet selve fundamentet for livets utfoldelse. Både i hennes litteratur og liv får hjemmet en avgjørende rolle. På Lillehammer Kunstmuseeum kan du i sommer få med deg  utstillingen «Å hjemme seg». Tittelen er hentet fra Undsets selv der hun beskriver gleden ved å skape sitt eget bosted. Tittelen har en dobbel betydning. Den henspiller både på tilfredsstillelsen ved å skape rom for seg og sine – samtidig som det var et sted hvor hun kunne «hjemme seg» bort og skjerme seg fra det økende ytre presset fra omverdenen.

Utstillingen rommer både kunst og kulturobjekter som til sammen vil danne rammen for Undsets smak og ideologi, deriblant verk av Carl Larsson, Prins Eugen, William Morris, Agnes Slott-Møller, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen. Utstillingen iscenesettes som en labyrintisk vandring gjennom de mange rom i Sigrid Undsets liv.

Utstillingen kan du se på Lillehammer kunstmuseeum fra 20. mai – 27. oktober 2019.

Det at Undset flyttet til Lillehammer var avgjørende for hennes forfatterskap. Hun kunne skrive bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssønn. Begge handlingene er lagt til middelalderen, en tidsepoke Undset hadde store kunnskaper om.

For hennes skildring av nordisk middelalder ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur i 1928.

Norges beste hoteller

Nermo og Hammer blant Norges beste

Foto: Ian Brodie

Nettavisens lesere har nominert og stemt over de hotellene de mener er best i Norge. To av hotellene finner du i Lillehammer og Øyer i Gudbrandsdalen.

God service midt i byen

Først fikk Nettavisens lesere lov til å nominere de hotellene i Norge de synes er best. Så ble det avstemning, og to tusen lesere har stemt frem en liste på  25 hotell de mener fortjener å stå på en toppliste. Clarion Hotell Hammer er en av disse. Hotellet ligger midt i sentrum blant gamle håndtverk- og handelshus i Storgata i  Lillehammer. Et pittoresk men likevel luksuriøst hotell midt i sentrum.

Calrion Hotell Hammer er godt likt av gjestene. Foto: Clarion Hotell

I topplisten havner Hammer hotell på en 18.-plass. Denne plasseringen deler de med Farris bad i Larvik, Hotell Britannia i Trondheim og Fru Haugans hotell i Mosjøen. Direktør ved Clarion Collection Hotell Hammer, Mariann Haraldsen er både overrasket og stolt over topplasseringen.

"Dette er en anerkjennelse av den jobben vi legger ned. Jeg tror gjestene ser vi ansatte har det gøy på jobb, og da smitter den gode stemningen over på gjestene. De ansatte har mye av æren for dette, de gjør det hyggelig for gjestene. Personlaet er genuint opptatt av å yte service. Vi vet at alle mennesker, uansett kjønn og alder, liker å bli sett og vi forsøker å se alle og løse ufordringer på strak arm."

Mariann Haraldsen, Clarion Hotell Hammer

Også på det verdensomspennende reisenettstedet Trip Advisor ble det for kort tid siden utarbeidet en liste over de 25 hotellene med best service i Norge. Hotellgjestene plukket også her ut Hammer hotell som et av overnattingsstedene med aller best service i landet.  

Hotellet tilbyr gjestene vafler og kake på ettermiddagen, kveldsmat hver kveld i tillegg til kaffe og te hele dagen. Her kan man parkere i innendørs garasje, somer supert i en snørik by som Lillehammer.

Foto: Clarion Hotell
Nermo - kvalitet og komfort

Nermo Hotell i Øyer er et familiedrevet hotell med stor plass, egen golfbane og som de sier selv, kanskje landets beste hotellsenger. Her kan du komme og nyte fred og ro, spise og sove godt. Hotellet ble også stemt frem av leserne i Nettavisens kåring over de 25 beste overnattingsstedene i Norge. Hotellet har fokus på ekthet, kvalitet og komfort. Johannes Nermo som driver stedet forteller at de har hatt fokus på vertskapsrollen og matkonseptet ved hotellet lenge, og at det har ført til mer fornøyde gjester.

 

"Som medlem av De Historiske Hotell & Spisesteder har vi en omfattende kvalitetsstandard vi må forholde oss til og blir målt opp mot. Fokus på dette er kanskje ett av de viktigste grunnene til at vi er der vi er i dag".

Johannes Nermo, Nermo Hotell
Før jul i fjor fikk Nermo Hotell også tildelt den internasjonale prisen Norges beste «Luxury Country House» av World Luxury Hotel Awards. Denne prisen har hotellet fått fire år på rad. I tillegg har de tre år på rad blitt kåret til Norges beste «Ski Boutique Hotel» av World Ski Award de tre siste årene. Nermo mener suksess-oppskriften er å «se» gjesten. 

"Det er så enkelt som at vi må få gjesten til å føle seg vel og ta vare å dem. Vi skal utøve vertskapsrollen i alle ledd og det klarer vi. Og være blant Norges beste hoteller er en bekreftelse på at det arbeidet vi holder på med gir resultater. Vi skaper nye arbeidsplasser og det gir mulighet for videre utvikling og vekst".

Johannes Nermo
Nermo Hotell har fokus på god mat og godt vertskap. Foto: Ian Brodie.
Sensasjonelt funn i Espedalen

Arkeologene jubler, for malerier fra yngre steinalder er funnet i Espedalen. Dette er de første hellemaleriene som er funnet i Innlandet.

Skjult skatt

Maleriene ble oppdaget av familien Thallaug fra Gausdal da de var på kanotur på Espedalsvannet allerede i slutten av august 2009.  Men familien som tok bildet av den røde malingen slo seg til ro med at det ikke var noen spesielle malestreker de hadde observert, fordi ingen de snakket med den gang hadde hørt eller sett malestrekene før.

Ni år senere, høsten 2018, sendte Tore Thallaug bildet sitt til arkeologer i Oppland fylkeskommune med spørsmål om funnet hans virkelig kunne være hellemaleri. Da ble det jubel.

– Det er et helt utrolig funn! Vi trodde nesten ikke at det var sant. Men nå kan vi bekrefte at det er hellemalerier, forteller arkeolog Mildri Een Eide i Oppland fylkeskommune.

Se hvordan arkeologene reagerte da de fikk se hellemaleriene i videoen under.

Et sted for ritualer

Hellemaleriene på den bratte bergveggen som går ned i Espedalsvannet viser minst fem elger, en bjørn og litt lengre bort, en menneskelignende figur. Forskning viser at maleriene kan knyttes til en fangstkultur mot slutten av yngre steinalder, altså et sted mellom 4000 – 6000 år siden.

– Vi tror at hellemaleriene i Espedalen kan settes i sammenheng med religiøse ritualer, siden dette åpenbart har vært et viktig sted de har kommet tilbake til flere ganger. Dette kan vi si ganske sikkert siden elgfigurene er malt i flere omganger, sier Eide.

Figurene er malt i rød maling som er laget av tørket, pulverisert oker som trolig har blitt blandet med et flytende animalsk bindemiddel, dyrefett eller blod. Oker kan ha vært et symbol for blod og død og blitt brukt i religiøse ritualer.

Hellemaleri av et menneske funnet i nordenden av Espedalsvatn. Foto: Unni Tveiten Grøtberg / Oppland Fylkeskommune.

Midt i elgjegernes matfat

Det står opptil 1000 elg i Murudalen om vinteren. Det største sesongvise elgtrekket i Skandinavia går gjennom Espedalen. Arkeologiske undersøkelser viser at det store elgtrekket har gått der i mange tusen år.

Funn av elgbein ved lignende lokaliteter som hellemaleriene ved Espedalsvatnet kan tyde på at bergmalingen har vært et offer i etterkant av en vellykket jakt. Som uttrykk for jaktmagi antas det at bergmalingene kan knyttes til gode fangstområder.

Ved Olstappen, et vann litt nordvest for Espedalsvannet, er det funnet brente bein av elg som er 10 000 år gamle. Det er det eldste sporet etter elgfangst i Norge.

LES MER: Se hva du kan oppleve i Elgland

Et sjeldent funn

Det finnes om lag 20 kjente lokaliteter med hellemalerier på åpne bergflater i Norge. Siden 1960-tallet er det funnet kun én tilsvarende lokalitet med tydelige bilder av elg og mennesker. I tillegg er det kjent noen få hellemalerier i huler i Nordland. Hellemaleriene i Espedalen er den første hellemalingslokaliteten som er funnet på strekningen Oppland, Hedmark og Buskerud.

Det er funnet tilsvarende lokaliteter både i Sverige og Finland. Likheten i bergmalingstradisjonen viser at det kan ha vært en fangstkultur med felles religiøs oppfattelse og verdenssyn i deler av Norden i steinalderen.

Hellemaleriene er et automatisk fredet kulturminner. Det er ikke lov å gjøre noen form for inngrep eller noe som medfører fare for skade på lokaliteten. 

Hellemaleriene ligger helt ned mot vannet og er vanskelig tilgjengelig for folk flest.

– Nå er det viktig å sikre det sårbare kulturminnet. Vi vil se på hvordan vi på sikt kan tilrettelegge for publikum, sier Finstad. 

Hellemaleri av elg og bjørn på tilsammen en meter i lengde. Foto: Unni Tveiten Bratberg Grøtberg / Oppdal Fylkeskommune

Litteraturfestivalen på Lillehammer passer for alle. Du trenger ikke invitasjon. Ikke bekjentskaper. Alle er invitert til Nordens største kulturelle kjendisbeite. 25 000 kommer til festivalen som åpner den 29.mai. Og det er ikke bare tjukke bøker som gjør at så mange strømmer til:

400 forfattere kommer til Skandinavias største litteraturfestival. Det er et stort og variert program som passer for alle. Foto: Øystein Nordås

Søndre Park med Park Caféen er både et bra spisested og et sted med flere arrangementer. Foto: Terje Rakke

Kristin Lavaransdatter som musical

Du kan oppleve Kristin Lavransdatter  som musikal på Den nasjonale scene i vår. Dette hadde Sigrid Undset ikke sett for seg, men det har Herborg Kråkvik. Og med suksess. Vi får ikke hele forestillingen, men et utdrag på festivalens åpningsforestilling 29.mai, Litterær Festaften  i Maihaugsalen. 31.mai kan du møte Brit Bildøen og Herborg Kråkevik på Bjerkebæk til samtale om sin opplevelse av Sigrid Undsets kanoniserte verk, og  om sine erfaringer med å bringe det til scenen. 

Hva er egentlig ei sakprosa?

Sakprosa/faglitteratur er viktig i år. «Skandinavisk sakprosakåring» prøver å finne årets beste bok innen en sjanger som ikke er så stram som man kanskje tror. Uansett vil denne kåringen være et bra sted å orientere seg.

Under årets Litterære festaften i Maihaugsalen er et kresent utvalg forfattere samlet  som på hver sin måte kommenterer tiden vi lever i og sine lands tilstand. 

Reiseskildringer i drift

Et annet tema er reiseskildringer. Tre av skandinavias ledende innen reisebøker møtes og snakker om utviklingen som har gått fra personlige opplevelser, guidebøker og en fullstendig demokratisert form gjennom et utall reisesider på nettet. Og hvor står vi nå? Reiselitteraturen er kanskje på veg litt tilbake til de personlige reiseopplevelsene, tror man.

Big in Japan

Japan er også tema og «årets land». Japan oppleves både som veldig fremmedartet, men ser man på litteraturen er det mange likhetstrekk med Skandinavia. En av de mest kjente japanske forfatterne er Mieko Kawakami. Før hun slo gjennom som forfatter var hun pop-stjerne!

Alt skal ikke være party. Leserfavorittene Naja Marie Aidt og Ole Robert Sunde møtes til samtale om litteratur og sorg. Litteraturfestivalen selv mener at dette kan bli en publikumsfavoritt.

Full fest er det derimot på Banknatta. Musikk, dans og glede til det blir lyst ute. DJ og opplesninger. Banknatta er en av pilarene på festivalen, og det som de fleste sier de husker med glede. Ikke møt opp i døra en time etter åpning og forvent ledige billetter.

Yukiko Motoya (f. 1979) er ikke bare romanforfatter, hun er også kjent som dramatiker og filmmanus-skribent

Tysk løype

Finn frem ordlista og gå tysk løype. Seks anerkjente tyske forfattere bidrar til det som er sterke bånd mellom Norge og Tyskland gjennom kunst og kultur. Dette gjør de gjennom samtaler med norske forfattere.

Ungdommes vei

Ungdom er ikke et eget tema, men hva gjør og mener ungdommen? Du må ikke være ung nå for å ha glede av dette. Stikkord er «Skam», «Det vi skrev som barn» og mye mer.

PEGASUS med barna i sentrum 

Norsk Litteraturfestivals tilbud til barn og unge har navnet PEGASUS. Pegasus formidler litteratur til barn og unge  i form av kurs og verksteder, konkurranser og aktiviteter, forfattermøter, prisutdelinger og tekstlesing. 

thumbnail_Barn som leser i parken (Foto Øystein Nordås)

Barn som koser seg og leser i Søndre Park (Foto: Øystein Nordås)

UNESCO litteraturby

FNs kulturavdeling (UNESCO) har utnevnt Lillehammer til litteraturby. Dette skal feires og alle er invitert til gratis åpning på Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. Barna er i sentrum og tre klasser med de som akkurat har begynt på skolen skal skrive dikt om fred. Disse kan du se på åpningsfesten.

Foredragene, samtalene og seminarer som er virkelig attraktive. Derfor ble Lillehammer litteraturby og derfor er det ventet 26 000 besøkende og 400 forfattere til Skandinavias største litteraturfestival.

Helt nederst er det kart over hvor alt dette skjer. Det meste i sentrum. Og bare så det er nevnt. Det er selvfølgelig en hagefest på Lillehammer også. Den er på Nansenskolen og alle er velkomne.  

Ta ei pause

Er du med på mye blir du naturlig nok litt lei av å løpe frem og tilbake i byen – selv om Lillehammer sentrum ikke er stort. Derfor har du sikkert allerede lagt merke til at Lillehammer har flere bra steder du kan få deg en matbit. Unn deg det. God litteratur blir ikke bedre på tom mage.

Storgata i Lillehammer viden kjent utenfor landets grenser. Mange og gode småbutikker i den unike trehusbebyggelsen, gjør både handleopplevelsen og utvalget mer enn ok.

Storgata i Lillehammer har vært gågate i mange år. (Foto: Didrick Stenersen)

Praktisk: Transport

Tog er bra. Du kommer rett i sentrum. Du trenger ikke bry deg om parkering, og husk at de fleste arrangementene skjer i sentrum.  Samme med buss.  

Praktisk: Ett sted å bo

Det blir fort fullt på hoteller så avklar overnattingsmulighetene så fort du har bestemt deg for å dra på festival.  

Praktisk: Finn parkering

Heller ikke Lillehammer sentrum ble bygd for biler.  Men vi trenger ofte bilen, og det er ikke helt umulig å finne steder å parkere.

Praktisk: Kart der arrangementene skjer