Mytting: – Gudbrandsdalen inspirerer meg!

Mytting: - Jeg inspireres av Gudbrandsdalen

Lars Mytting lar seg inspirere av lokale sagn og muntlig fortellertradisjon når han skriver bøker. Oppveksten i Gudbrandsdalen med blant annet storslått natur og mye vær ligger til grunn for historiene han forteller.

- Folk løy og overdrev - en bredbeint stil

Forfatter Lars Mytting inspireres av Gudbrandsdalen når han skriver sine bøker. Foto: Julie Pike

Lars Mytting skrev sine første tekster på kjøleskapdøra hjemme med magnetbokstaver.  Siden den gang er det blitt flere populære bøker på den kjente norske forfatteren, som ikke legger skjul på at Gudbrandsdalen har mye å bety for skrivekunsten. 

 

"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunn og fjellsidene rett opp og i tillegg har været satt spor".

I tillegg forteller Mytting om en unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på som har fasinert han. Han innrømmer at han angrer på at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. De overdrev og løy når de fortalte hverandre historier, husker han.

"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg, forklarer Mytting".

Søsterklokkene: - Damen frøs fast i veggen

Ringebu Stavkirke i en fiktiv variant får mye plass i Myttings siste bok Søsterklokkene.

I Lars Myttings siste roman «Søsterklokkene» er også handlingen lagt til Gudbrandsdalen. Sagnet om søsterklokkene er utgangspunktet for boken og handlingen er lagt en kirke, som ligner på Ringebu Stavkirke. Sagnet forteller om to sammenvokste tvillingsøstre og klokkene som ble skjenket kirken etter deres død. 

"Denne fiktive kirken som jeg skriver om er veldig gammel og veldig kald. Faktisk er den så kald at en gammel dame døde under en gudstjeneste her. Hun frøs i hjel inntil veggen, forteller Mytting overbevisende".

I boken dikter Mytting videre og forteller om klokkenes, etterkommernes og bygdas videre skjebne. Blant annet skildrer han at klokkene ringer så høyt at det ble forbudt å ringe med dem i tre år. Søsterklokkene er første bok i en serie på tre bøker som Mytting planlegger å skrive.

 

"Bøkene er formet mest av min egen fantasi, og så går jeg tilbake og plukker opp rariteter som jeg tar med inn i bøkene og så vrir jeg litt om på dem".

Den grønne dalen - en inspirasjon for mange

I tillegg til en tradisjon med historiefortelling har Gudbrandsdalen inspirert mange forfattere og kunstnere. Nobelprisvinnerne Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson hadde sine hjem her og flere andre forfattere og kunstnere både reiste gjennom dalen og oppholdt seg i den for å hente inspirasjon til sine verk. Lars Mytting er ikke i tvil om at landskapet trigger til å fortelle historier.

"Dalføret med denne variasjonen vi har av landskap som fører oss fra bunnen av dalen og helt inn på snaufjellet. Alt på et og samme sted. Den variasjonen der i tillegg til at man kan se langt utover landskap og kanskje drømme om å se hva som er bak fjellene det kan ha fostret noe, og er nok opphavet til en lang rekke store fortellere, sier Mytting".

Mytting forteller at han også har lyst til å skrive om andre plasser som ikke er så direkte linket til Gudbrandsdalen, og han har allerede noen ideer til andre bøker. Men når han skal sette seg ned for å skrive så springer fantasien hans ut fra Gudbrandsdalen og derfor bærer bøkene hans så langt preg av hans oppvekst på Fåvang.

 

100 år siden Sigrid Undset kom til Lillehammer

Bli kjent med Sigrid Undsets reiser

Ved denne skrivemaskinen skrev Sigrid Undset mange av sine verker. Foto: Ian Brodie

I år er det 100 år siden Sigrid Undset flyttet til Lillehammer og Bjerkebæk. Det at hun flyttet hit var avgjørende for hennes forfatterskap. I anledning jubileumet kan du få med deg nye utstillinger om nobelprisvinneren og hennes liv.

Utvalgte reiser

Foto: Ian Brodie

Foreldrene tok tidlig den eldste datteren Sigrid med inn i litteraturens og historiens verden. Gjennom fortellinger, atlas og bildebøker gjorde hun sine første reiser.

Livet startet i morfarens hus i Kalundborg i Danmark og fortsatte med familien fra adresse til adresse i Kristiania, før hun som voksen la ut på en stor og etterlengtet reise gjennom Europa til Italia. Hun reiste i farens fotspor. Kanskje hadde hun farens store verk Fra Akershus til Akropolis i kofferten. Sigrid Undset ville reise fri og frank – uten for mye å bære på.

«Det er fornyes man skal når man reiser – man skal samle inn også, men mest skal man fornyes»

Sigrid Undseth, reisebrev

Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Hun reiste i østerled og vesterled. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier.

Flukten

Foto: Remfeldt

Den lengste reisen for Sigrid Undset i tid og rom var ikke frivillig. Den var en flukt. Den gikk jorda rundt og varte i fem år. Fem krigsår.

Juli 1940: Sigrid Undset var på flukt fra nazistene. I Japan ventet hun på båt til Amerika. Her kjente hun seg innimellom overraskende glad, tross krigen og tapet av sønnen Anders.

Utstillingen presenteres i gjestehuset i hagen på Bjerkebæk. Med koffert og hatteeske, billetter og reisehåndbøker, postkort og film, lyd og lys ønsker vi de besøkende velkommen inn i Sigrid Undsets reiseunivers.

Å "hjemme" seg

Hjemme på Bjerkebæk kunne Sigrid Undset skjerme seg fra det økende ytre presset. Foto: Ian Brodie

For Undset var hjemmet selve fundamentet for livets utfoldelse. Både i hennes litteratur og liv får hjemmet en avgjørende rolle. På Lillehammer Kunstmuseeum kan du i sommer få med deg  utstillingen «Å hjemme seg». Tittelen er hentet fra Undsets selv der hun beskriver gleden ved å skape sitt eget bosted. Tittelen har en dobbel betydning. Den henspiller både på tilfredsstillelsen ved å skape rom for seg og sine – samtidig som det var et sted hvor hun kunne «hjemme seg» bort og skjerme seg fra det økende ytre presset fra omverdenen.

Utstillingen rommer både kunst og kulturobjekter som til sammen vil danne rammen for Undsets smak og ideologi, deriblant verk av Carl Larsson, Prins Eugen, William Morris, Agnes Slott-Møller, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen. Utstillingen iscenesettes som en labyrintisk vandring gjennom de mange rom i Sigrid Undsets liv.

Utstillingen kan du se på Lillehammer kunstmuseeum fra 20. mai – 27. oktober 2019.

Det at Undset flyttet til Lillehammer var avgjørende for hennes forfatterskap. Hun kunne skrive bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssønn. Begge handlingene er lagt til middelalderen, en tidsepoke Undset hadde store kunnskaper om.

For hennes skildring av nordisk middelalder ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur i 1928.