I Gudbrandsdalen har brød vært det samme som flatbrød. Flatbrød har vært brukt til alle måltider fram til idag. Flatbrødet ble opprinnelig laget av bygg og vann, alltid sammalt og ofte mel av simpleste kornet. Da erterdyrking ble vanlig og ertermelet ble kjent, begynte de å bake ertebrød. Etter at potetene kom ble dette brukt, og ga et bedre flatbrød. Brødet ble sprøere og det fikk god smak.

For 100-150 år siden ble ordet lefse brukt både om hardstekt og mykstekt flatt brød. I det myke brødet ble det brukt rugmel eller blanding av bygg og rugmel og melk. Myk lefse ble vanligere etter at poteten kom i bruk, særlig om høsten og vinteren.

Kaku (brød) ble først vanlig da steikeovn og det importerte kornet kom. Brød med gjær stekt i ovn, kaku, som det kalles i store deler av Gudbrandsdalen. Når det gjaldt grøt og flatbrød brukte de mel av egen bygg, men for å få et gjæra brød måtte de ha mel av rug eller hvete. Gjæren som ble brukt ved baking av kaku laget de selv. Den ble framstilt ved at de ved ølproduksjon «fløytte» av skummet oppå ølen. Skummet ble tappa i et trefat, der det fikk tørke inn.

Surdeig kunne også brukes som utgangspunkt for kaku. En del av deigen ble lagret tørt, og når de skulle bruke den igjen hadde de på litt vatn eller surmelk og satte det ved komfyren.

LES MER: Få med deg Lillehammer Mataukfestival