Sensasjonelt funn i Espedalen

Arkeologene jubler, for malerier fra yngre steinalder er funnet i Espedalen. Dette er de første hellemaleriene som er funnet i Innlandet.

Skjult skatt

Maleriene ble oppdaget av familien Thallaug fra Gausdal da de var på kanotur på Espedalsvannet allerede i slutten av august 2009.  Men familien som tok bildet av den røde malingen slo seg til ro med at det ikke var noen spesielle malestreker de hadde observert, fordi ingen de snakket med den gang hadde hørt eller sett malestrekene før.

Ni år senere, høsten 2018, sendte Tore Thallaug bildet sitt til arkeologer i Oppland fylkeskommune med spørsmål om funnet hans virkelig kunne være hellemaleri. Da ble det jubel.

– Det er et helt utrolig funn! Vi trodde nesten ikke at det var sant. Men nå kan vi bekrefte at det er hellemalerier, forteller arkeolog Mildri Een Eide i Oppland fylkeskommune.

Se hvordan arkeologene reagerte da de fikk se hellemaleriene i videoen under.

Et sted for ritualer

Hellemaleriene på den bratte bergveggen som går ned i Espedalsvannet viser minst fem elger, en bjørn og litt lengre bort, en menneskelignende figur. Forskning viser at maleriene kan knyttes til en fangstkultur mot slutten av yngre steinalder, altså et sted mellom 4000 – 6000 år siden.

– Vi tror at hellemaleriene i Espedalen kan settes i sammenheng med religiøse ritualer, siden dette åpenbart har vært et viktig sted de har kommet tilbake til flere ganger. Dette kan vi si ganske sikkert siden elgfigurene er malt i flere omganger, sier Eide.

Figurene er malt i rød maling som er laget av tørket, pulverisert oker som trolig har blitt blandet med et flytende animalsk bindemiddel, dyrefett eller blod. Oker kan ha vært et symbol for blod og død og blitt brukt i religiøse ritualer.

Hellemaleri av et menneske funnet i nordenden av Espedalsvatn. Foto: Unni Tveiten Grøtberg / Oppland Fylkeskommune.

Midt i elgjegernes matfat

Det står opptil 1000 elg i Murudalen om vinteren. Det største sesongvise elgtrekket i Skandinavia går gjennom Espedalen. Arkeologiske undersøkelser viser at det store elgtrekket har gått der i mange tusen år.

Funn av elgbein ved lignende lokaliteter som hellemaleriene ved Espedalsvatnet kan tyde på at bergmalingen har vært et offer i etterkant av en vellykket jakt. Som uttrykk for jaktmagi antas det at bergmalingene kan knyttes til gode fangstområder.

Ved Olstappen, et vann litt nordvest for Espedalsvannet, er det funnet brente bein av elg som er 10 000 år gamle. Det er det eldste sporet etter elgfangst i Norge.

LES MER: Se hva du kan oppleve i Elgland

Et sjeldent funn

Det finnes om lag 20 kjente lokaliteter med hellemalerier på åpne bergflater i Norge. Siden 1960-tallet er det funnet kun én tilsvarende lokalitet med tydelige bilder av elg og mennesker. I tillegg er det kjent noen få hellemalerier i huler i Nordland. Hellemaleriene i Espedalen er den første hellemalingslokaliteten som er funnet på strekningen Oppland, Hedmark og Buskerud.

Det er funnet tilsvarende lokaliteter både i Sverige og Finland. Likheten i bergmalingstradisjonen viser at det kan ha vært en fangstkultur med felles religiøs oppfattelse og verdenssyn i deler av Norden i steinalderen.

Hellemaleriene er et automatisk fredet kulturminner. Det er ikke lov å gjøre noen form for inngrep eller noe som medfører fare for skade på lokaliteten. 

Hellemaleriene ligger helt ned mot vannet og er vanskelig tilgjengelig for folk flest.

– Nå er det viktig å sikre det sårbare kulturminnet. Vi vil se på hvordan vi på sikt kan tilrettelegge for publikum, sier Finstad. 

Hellemaleri av elg og bjørn på tilsammen en meter i lengde. Foto: Unni Tveiten Bratberg Grøtberg / Oppdal Fylkeskommune

Seil på Mjøsa med Skibladner – Mjøsas Hvite Svane

Å seile på Mjøsa med verdens eldste operative hjuldamper “Skibladner” er en opplevelse. På “Mjøsas Hvite Svane” kan du nyte laks og jordbær, mens båten sklir elegant forbi kulturlandskapet på Norges største innsjø. Det er spennende for både små og store å oppleve alt fra dampmaskinen til skovlhjulet. “Skibladner” er i tillegg til å være en stor attraksjon på sommeren, et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk minne.

Tilbakeblikk – et moderne og hurtiggående skip

Det var på Lillehammer initiativet kom om å få bygget et moderne og hurtiggående skip. Skipet skulle gå i trafikk mellom Minnesund og nordenden av Mjøsa. I Lillehammer rådet den mektige kjøpmann og ordfører Ludvig Wiese. Wiese hadde nettverk, autoritet og besluttsomhet til å handle.  På den tiden, i slutten av 1830-årene, var Lillehammer eneste by rundt Mjøsa.

I 1840 la det det første dampdrevne skipet produsert i av jern ut på jomfruturen. Det fikk navnet “Jernbarden”. I 1856 ble “Skibladner” sjøsatt. Skipet var det hurtigste dampskipet i Norge og fungerte som passasjer- og stykkgodsbåt i hurtigrute mellom Eidsvoll og Lillehammer. Men da jernbanen ble anlagt langt østsiden av Mjøsa like etter 1900 avtok skipets storhetstid. Konkurransen ble for stor, hjuldamperen tapte i forhold til teknologi, hastighet og kapasitet. Siden da har skipet hele tiden gått i rute som et passasjerskip og en turistattraksjon.

Is på dekk_Didrick Stenersen
Foto: Didrick Stenersen
Breisida-stor.JPG
Foto: Ian Brodie
_IB83889-Edit-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie

Les mer: Se hva som skjer ombord på Skibladner i sommer

En seilas for alle sanser

En reise med “Skibladner” er en seilas for alle sanser. Skipets restaurant har en førsteklasses renommé som spisested med matkultur og innredning i særklasse, og tiltrekker over 20.000 gjester i løpet av en vanlig sesong. Her kan du unne deg et utsøkt måltid. I “Skibladners” ærverdige restaurant holdes en 160-årig tradisjon i hevd. Her tilbys den berømte laks og jordbær menyen i første plads madsalon.

Aktersalong2.JPG
Foto: Colin Dobson
119-DSC_0052.jpg
Foto: Colin Dobson
_IB83855-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Colin Dobson

Visste du at Ibsen reiste med “Skibladner”?

I 1862 reiste Ibsen på en inspirasjonsreise for å samle inn myter og folkeeventyr.  Inspirasjonsreisen gikk gjennom Gudbrandsdalen og videre over Sognefjellet til Lysterfjorden i Sogn, over Lærdal til Sunnfjord og Nordfjord og til Vestnes i Møre og Romsdal. Antagelig var det på reisen gjennom Gudbrandsdalen at Ibsen ble fortalt historier og segn om den lokale Per Gynt fra Vinstra. Han startet sin reise med tog fra Oslo til Minnesund, deretter tok han dampskip til Lillehammer. Hvert år kan du oppleve “Peer Gynt” på Gålå som er inspirert av Ibsens reise.

Les mer: Velkommen til Peer Gynts rike

Skibladner Foto Colin Dobson.JPG
Foto: Colin Dobson
_IB73377-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie

Planlegg din reise med Skibladner

“Skibladner” seiler mellom byene Eidsvoll, Gjøvik, Hamar og Lillehammer, og går i rutetrafikk i sommermånedene med avgang fra Lillehammer tirsdager, torsdager og lørdager kl. 15.00. En ettermiddagstur med “Skibladner” fra Lillehammer til Moelv tar ca. 1,5 t hvor man kan ta tog tilbake til Lillehammer. Dersom du ønsker en lengre tur kan man ta hjuldamperen til Hamar, en tur som tar i underkant av 4 timer.

Bestill nå

_IB73398-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie
_IB73541-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie

Litteraturfestivalen på Lillehammer passer for alle. Du trenger ikke invitasjon. Ikke bekjentskaper. Alle er invitert til Nordens største kulturelle kjendisbeite. 25 000 kommer til festivalen som åpner den 29.mai. Og det er ikke bare tjukke bøker som gjør at så mange strømmer til:

400 forfattere kommer til Skandinavias største litteraturfestival. Det er et stort og variert program som passer for alle. Foto: Øystein Nordås

Søndre Park med Park Caféen er både et bra spisested og et sted med flere arrangementer. Foto: Terje Rakke

Kristin Lavaransdatter som musical

Du kan oppleve Kristin Lavransdatter  som musikal på Den nasjonale scene i vår. Dette hadde Sigrid Undset ikke sett for seg, men det har Herborg Kråkvik. Og med suksess. Vi får ikke hele forestillingen, men et utdrag på festivalens åpningsforestilling 29.mai, Litterær Festaften  i Maihaugsalen. 31.mai kan du møte Brit Bildøen og Herborg Kråkevik på Bjerkebæk til samtale om sin opplevelse av Sigrid Undsets kanoniserte verk, og  om sine erfaringer med å bringe det til scenen. 

Hva er egentlig ei sakprosa?

Sakprosa/faglitteratur er viktig i år. «Skandinavisk sakprosakåring» prøver å finne årets beste bok innen en sjanger som ikke er så stram som man kanskje tror. Uansett vil denne kåringen være et bra sted å orientere seg.

Under årets Litterære festaften i Maihaugsalen er et kresent utvalg forfattere samlet  som på hver sin måte kommenterer tiden vi lever i og sine lands tilstand. 

Reiseskildringer i drift

Et annet tema er reiseskildringer. Tre av skandinavias ledende innen reisebøker møtes og snakker om utviklingen som har gått fra personlige opplevelser, guidebøker og en fullstendig demokratisert form gjennom et utall reisesider på nettet. Og hvor står vi nå? Reiselitteraturen er kanskje på veg litt tilbake til de personlige reiseopplevelsene, tror man.

Big in Japan

Japan er også tema og «årets land». Japan oppleves både som veldig fremmedartet, men ser man på litteraturen er det mange likhetstrekk med Skandinavia. En av de mest kjente japanske forfatterne er Mieko Kawakami. Før hun slo gjennom som forfatter var hun pop-stjerne!

Alt skal ikke være party. Leserfavorittene Naja Marie Aidt og Ole Robert Sunde møtes til samtale om litteratur og sorg. Litteraturfestivalen selv mener at dette kan bli en publikumsfavoritt.

Full fest er det derimot på Banknatta. Musikk, dans og glede til det blir lyst ute. DJ og opplesninger. Banknatta er en av pilarene på festivalen, og det som de fleste sier de husker med glede. Ikke møt opp i døra en time etter åpning og forvent ledige billetter.

Yukiko Motoya (f. 1979) er ikke bare romanforfatter, hun er også kjent som dramatiker og filmmanus-skribent

Tysk løype

Finn frem ordlista og gå tysk løype. Seks anerkjente tyske forfattere bidrar til det som er sterke bånd mellom Norge og Tyskland gjennom kunst og kultur. Dette gjør de gjennom samtaler med norske forfattere.

Ungdommes vei

Ungdom er ikke et eget tema, men hva gjør og mener ungdommen? Du må ikke være ung nå for å ha glede av dette. Stikkord er «Skam», «Det vi skrev som barn» og mye mer.

PEGASUS med barna i sentrum 

Norsk Litteraturfestivals tilbud til barn og unge har navnet PEGASUS. Pegasus formidler litteratur til barn og unge  i form av kurs og verksteder, konkurranser og aktiviteter, forfattermøter, prisutdelinger og tekstlesing. 

thumbnail_Barn som leser i parken (Foto Øystein Nordås)

Barn som koser seg og leser i Søndre Park (Foto: Øystein Nordås)

UNESCO litteraturby

FNs kulturavdeling (UNESCO) har utnevnt Lillehammer til litteraturby. Dette skal feires og alle er invitert til gratis åpning på Sigrid Undsets hjem Bjerkebæk. Barna er i sentrum og tre klasser med de som akkurat har begynt på skolen skal skrive dikt om fred. Disse kan du se på åpningsfesten.

Foredragene, samtalene og seminarer som er virkelig attraktive. Derfor ble Lillehammer litteraturby og derfor er det ventet 26 000 besøkende og 400 forfattere til Skandinavias største litteraturfestival.

Helt nederst er det kart over hvor alt dette skjer. Det meste i sentrum. Og bare så det er nevnt. Det er selvfølgelig en hagefest på Lillehammer også. Den er på Nansenskolen og alle er velkomne.  

Ta ei pause

Er du med på mye blir du naturlig nok litt lei av å løpe frem og tilbake i byen – selv om Lillehammer sentrum ikke er stort. Derfor har du sikkert allerede lagt merke til at Lillehammer har flere bra steder du kan få deg en matbit. Unn deg det. God litteratur blir ikke bedre på tom mage.

Storgata i Lillehammer viden kjent utenfor landets grenser. Mange og gode småbutikker i den unike trehusbebyggelsen, gjør både handleopplevelsen og utvalget mer enn ok.

Storgata i Lillehammer har vært gågate i mange år. (Foto: Didrick Stenersen)

Praktisk: Transport

Tog er bra. Du kommer rett i sentrum. Du trenger ikke bry deg om parkering, og husk at de fleste arrangementene skjer i sentrum.  Samme med buss.  

Praktisk: Ett sted å bo

Det blir fort fullt på hoteller så avklar overnattingsmulighetene så fort du har bestemt deg for å dra på festival.  

Praktisk: Finn parkering

Heller ikke Lillehammer sentrum ble bygd for biler.  Men vi trenger ofte bilen, og det er ikke helt umulig å finne steder å parkere.

Praktisk: Kart der arrangementene skjer