Klar for festivalsommeren?

Det finnes en rekke musikk, kultur og matfestivaler i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Spiss ørene, skjerp smaksløkene og gjør deg klar for en sommer og høst full av nye opplevelser. Her får du oversikten i kronologisk rekkefølge.

Barnas Campingfestival 28. - 30. juni

Barnas Camping Festival er en festival med barna i fokus. Det er Norsk Bobil og Caravan Club som er arrangør. Mange av familiene på festivalen benytter  seg av Hunderfossen Eventyrpark lørdagen, eller benytter seg av de mange andre tilbudene som finnes i regionen som LilleputthammerBarnas Gård, Olympiaparken, Norges Olympiske museumMaiahaugen og Skibladner

Coutry Music Festival Vinstra 3.-7. juli

Foto: Thomas Petterson / Country Music Festival Vinstra

For 27. gang arrangeres Country Music Festival Vinstra. På årets festival kan du blant annet få med deg Staut, Vassendgutane, Farewell Angelina, Rotlaus og australske Wayne Law.

LES MER: Her kan du lese festivalprogrammet
Årets festival starter onsdag 3.juli, og avsluttes søndag 7.juli. 

Peer Gynt Stemnet 2.-11. august

Foto/Illustrasjon: Bård Gundersen / Snøhetta

I Gudbrandsdalen, en time nord for Lillehammer, blir Henrik Ibsens drama og historiske person Peer Gynt feiret i en av Norges største kulturfestivaler, Peer Gynt stemnet

Blant annet skal årets Peer Gynt-spel foregå på denne unike utendørsscenen. Det kommer til å bli spektakulært! Sammen med  Snøhetta har Peer Gynt-stemnet utviklet et nyskapende scenografi-konsept for årets oppsetning på Gålå. Her lages et vannspeil som fyller hele sceneområdet og som smelter visuelt sammen med Gålåvatnet. Du som ser på får en enda større nærhet til teaterstykket av Henrik Ibsens skaperverk. 

Høgfjellskonserten kan du nyte i fantastiske omgivelser. Foto: Bård Gundersen

Under festivalen bør du også få med deg Høgfjellskonserten «Ved Rondane». Konserten trekker årlig 2000 tilskuere og regnes som et høydepunkt i festivalprogrammet. Midt i Rondane, ca. 900 m.o.h. vil noen av Norges beste musikere innta scenen med Rondane som bakteppe.

Få også med deg kirkekonserten i Sør-Fron kirkePeer Gynts jubileumsmiddag og Peer Gynt utstillingen.

LES MER: Overnatting ved Gålå

Gausdalfestivalen 8.-10. august

Rydell & Quick kan du høre på Gausdalfestivalen. Foto: Rydell&Quick

Gausdalfestivalen er en utendørs fjellfestival. Den arrangeres på Skeikampen som ruver 1123 m.o.h. som bakgrunn til scenen foran Thon Hotel Skeikampen. Det finnes mange overnattingsmuligheter på Skeikampen, og en festivalcamp rigges til i gangavstand til festivalområdet. Her kan du blant annet få med deg band som DDE, Return, Knut Anders Sørum, svenske Rydell & Quick, Loveshack og Katarina and the Waves-

LES MER: Se og gjøre på Skeikampen

Lillehammer Live 6.-7. september

Lillehammer Live finner sted på vakre Strandpromenaden like utenfor Lillehammer sentrum, med idylliske Mjøsa som nærmeste nabo. Her kan du oppleve artister som Åge og Sambandet, Ina Vroldsen, Ingrid Olava, De Lillos, Daniel Kvammen, Anna of the North og Staut.

På festivalområdet får du servert deilig lokal mat.

LES MER: Slik blir festivalen

Mataukfestivalen 4.-5. oktober

For 6. året på rad formidles loka mattradisjon og produksjon gjennom Lillehammer Mataukfestival. Høsten er tradisjon for matauk, altså innhøsting av mat fra naturen. Årets tema er skog, fjell og vidde. Hit kommer lokale produsenter, kokker, fiskere og jegere. Under festivalen kan du få med deg utstillere gjennom hele den sjarmerende gågata i Lillehammer sentrum. Her blir det smaksprøver og informasjon.

LES MER: Opplevelser i Lillehammer

DølaJazz 17.-20.oktober

Velkommen til folkefest i Lillehammer sentrum, med konserter døgnet rundt og program for barn og voksne. Gjennom 4 dager arrangerer DølaJazz ca. 45 arrangementer med over 200 artister på 6-8 forskjellige scener. Festivalen er den eneste jazzfestivalen i regionen og tilbyr norsk kvalitetsjazz i møte med Norden. Velkommen til en møteplass på tvers av generasjoner.

Stavsmartn 18.-25. oktober

I mer enn 200 år har Stavsmart´n blitt arrangert. Fra gammelt av var dette et hestemarked der kjøp og salg av hester var det sentrale. I seinere tid har dette utviklet seg til at opplevelsen står i fokus. Også i dag kan du få kjøpt hest på markedet, men i tillegg kan du kjøpe og selge lokal mat, husflid og håndverk og landbrukartikler. Under Stavsmart´n arrangeres det også hesteoppvisning med premiering det er verdt å få med seg.

LES MER: Dette er Stavsmart´n

Fårikålfestivalen

Fårikålfestivalen er en årlig festival på høsten med fokus på sau, mat og tradisjoner. Her kan du få med deg både Fåredrag, fårspill med mer. 

 

100 år siden Sigrid Undset kom til Lillehammer

Bli kjent med Sigrid Undsets reiser

Ved denne skrivemaskinen skrev Sigrid Undset mange av sine verker. Foto: Ian Brodie

I år er det 100 år siden Sigrid Undset flyttet til Lillehammer og Bjerkebæk. Det at hun flyttet hit var avgjørende for hennes forfatterskap. I anledning jubileumet kan du få med deg nye utstillinger om nobelprisvinneren og hennes liv.

Utvalgte reiser

Foto: Ian Brodie

Foreldrene tok tidlig den eldste datteren Sigrid med inn i litteraturens og historiens verden. Gjennom fortellinger, atlas og bildebøker gjorde hun sine første reiser.

Livet startet i morfarens hus i Kalundborg i Danmark og fortsatte med familien fra adresse til adresse i Kristiania, før hun som voksen la ut på en stor og etterlengtet reise gjennom Europa til Italia. Hun reiste i farens fotspor. Kanskje hadde hun farens store verk Fra Akershus til Akropolis i kofferten. Sigrid Undset ville reise fri og frank – uten for mye å bære på.

«Det er fornyes man skal når man reiser – man skal samle inn også, men mest skal man fornyes»

Sigrid Undseth, reisebrev

Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Hun reiste i østerled og vesterled. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier.

Flukten

Foto: Remfeldt

Den lengste reisen for Sigrid Undset i tid og rom var ikke frivillig. Den var en flukt. Den gikk jorda rundt og varte i fem år. Fem krigsår.

Juli 1940: Sigrid Undset var på flukt fra nazistene. I Japan ventet hun på båt til Amerika. Her kjente hun seg innimellom overraskende glad, tross krigen og tapet av sønnen Anders.

Utstillingen presenteres i gjestehuset i hagen på Bjerkebæk. Med koffert og hatteeske, billetter og reisehåndbøker, postkort og film, lyd og lys ønsker vi de besøkende velkommen inn i Sigrid Undsets reiseunivers.

Å "hjemme" seg

Hjemme på Bjerkebæk kunne Sigrid Undset skjerme seg fra det økende ytre presset. Foto: Ian Brodie

For Undset var hjemmet selve fundamentet for livets utfoldelse. Både i hennes litteratur og liv får hjemmet en avgjørende rolle. På Lillehammer Kunstmuseeum kan du i sommer få med deg  utstillingen «Å hjemme seg». Tittelen er hentet fra Undsets selv der hun beskriver gleden ved å skape sitt eget bosted. Tittelen har en dobbel betydning. Den henspiller både på tilfredsstillelsen ved å skape rom for seg og sine – samtidig som det var et sted hvor hun kunne «hjemme seg» bort og skjerme seg fra det økende ytre presset fra omverdenen.

Utstillingen rommer både kunst og kulturobjekter som til sammen vil danne rammen for Undsets smak og ideologi, deriblant verk av Carl Larsson, Prins Eugen, William Morris, Agnes Slott-Møller, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen. Utstillingen iscenesettes som en labyrintisk vandring gjennom de mange rom i Sigrid Undsets liv.

Utstillingen kan du se på Lillehammer kunstmuseeum fra 20. mai – 27. oktober 2019.

Det at Undset flyttet til Lillehammer var avgjørende for hennes forfatterskap. Hun kunne skrive bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssønn. Begge handlingene er lagt til middelalderen, en tidsepoke Undset hadde store kunnskaper om.

For hennes skildring av nordisk middelalder ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur i 1928.

Elsa: Topp med frivillig arbeid

2000 frivillige i sving for Birken

TIL NYTTE: Å være frivillig er gøy, forteller Elsa Norstrøm. Her hjelper hun til med å gjøre klar startnumre. Foto: Birken

Birkenarrangementene er avhengig av frivillig arbeid. Disse damene storkoser seg på jobb for Birken! Snart klart for de ca. 20.000 deltakere som skal gå et av rennene i Birken Skifestival 2019.

Sosialt og moro

Birkebeinerrennet er Norges mest tradisjonsrike turrenn på ski og går hvert år fra Rena til Lillehammer. Her er det opplevelser og utfordringer for alle – unge som gamle, glade mosjonister, måljegere og merkejegere. Men for at det skal gå knirkefritt for de mange deltakerne kreves det en stor frivillig innsats. Elsa Nordstrøm er en av de mange tusen frivillige som gjør det mulig å gjennomføre Birken. Hun hjelper til med å pakke startnumre og informasjon klart til de mange tusen deltakerne i Birken-rennene.

" Det er så moro å være med som frivillig! Det er både sosialt og gøy. Jeg er jo pensjonist og da blir dette ekstra stas å kunne gjøre noe nyttig og treffe andre og ha det fint sammen."

Elsa Nordstrøm

BIRKEN: Har du lyst på en fantastisk turopplevelse? Les mer om de ulike rennene og meld deg på her.

Arne Johnsen jobber også som frivillige for Birken Skifestival. Han koser seg sammen med de mange andre frivillige. Foto: Birken

-Helt avhengige av dem

20.000 skiglade stiller som deltakere under Birken Skifestival. Foto: Geir Olsen

Til sammen er 4000 frivillige i sving under Birken-arrangementene gjennom et år. Under Birken skifestival stiller 2000 ivrige opp for å få festivalen i havn. Og det trengs, for til sammen vil rundt 20.0o0 deltakere stille til start i et av de mange rennene under Birken Skifestival. De frivillige har blant annet ansvar for de ulike arenaer som matstasjoner, Håkons Hall, startnummer-utdeling, transport, tidtaking og kultur.  

"Vi er helt avhengige av de frivillige for å kunne arrangere Birkens 21 arrangement. De gjør en fantastisk jobb og de får enestående tilbakemeldinger fra våre deltagere. De yter SMS som vi kaller det – service med smil fra start til mål!"

Randi Bolstad, Informasjonsansvarlig birken

Dette er Birken-rennene

Under Birken Skifestival finner du renn for hele familien og for både de godt trente og mosjonistene. BarneBirken og UngdomsBirken er viktige arrangement for de aller yngste. SkøyteBirken er et skøyterenn på 54 km. Kanskje vil du heller nyte den fantastiske naturen og ikke minst turen over fjellet. Da er Turbirken noe for deg. Du velger selv starttid, og tidtaking er valgfritt. Du kan velge mellom 54 kilometer eller en kortere tur på 27 kilometer. Dette rennet er det samme som tidligere ble kalt fredagsbirken. Det tradisjonelle Birkebeinerrennet på 54 kilometer trekker til seg rundt 10.000 startende hvert år. Velkommen til folkefest! 

 

Kampen for å delta i mannsdominert idrett

Kvinner og menn har like rettigheter og tilgang til idretten, eller, er det slik? Proffbokser Cecilia Brækhus åpner ny utstilling om kvinners kamp for å delta i mannsdominerte idretter.

Kjempet seg til en plass

På kvinnedagen 8. mars åpner proffbokser Cecilia Brækhus utstillingen  «Kampen for å delta – kvinner i idretten»  på Norges Olympiske Museum på Lillehammer. Utstillingen viser idretten som en av mange arenaer der kvinner har måttet kjempe seg til en plass.

Museet forteller om sterke profiler som har trosset motstand og vært spydspisser for kvinners deltagelse i mannsdominerte idretter som friidrett, kunstløp, langrenn, skihopp, fotball og boksing. 

Proffbokser Cecilia Brækhus har vært en pioner for å fremme kvinneboksing både nasjonalt og internasjonalt. Hun ble den første kvinnen i verden som har vunnet alle fem proff-forbundenes verdensmester-belter.

 

 

"Det er fortsatt ulike regler for menn og kvinner i ulike idretter. Museet ønsker å sette fokus på dette aktuelle temaet, vi ønsker å sette søkelys på kampen kvinner har ført og fører for delta i idretten på lik linje med menn. Vi synes det da var naturlig å legge utstillingsåpningen til kvinnedagen 8. mars."

Mari Synnøve Stakston, Norges Olympiske museum
Foto: Lina Baker / Baker and Baker Productions

"Tålte" ikke anstrengende legemsøvelser

Kjønnsrollemønster og kvinneideal tillot tidligere ikke at kvinner utførte kraftidretter. Det var uestetisk og mannhaftig. Oppfatningen var at kvinnekroppen ikke tålte «anstrengende legemsøvelser».

I dag tar vi for gitt at kvinner og menn har like rettigheter og tilgang til idretten, men er det slik?

 

Slik blir utstillingen

Utstillingen «Kampen for å delta – kvinner i idretten» vises på Norges Olympiske Museum fra 8. mars 2019 til 12. januar 2020.

Cecilia Brækhus kommer selv for å åpne utstillingen på kvinnedagen 8. mars mellom klokken 15.00 – 15.45. Det blir enkel servering og gratis inngang.

Foto: Lina Baker / Baker and Baker Productions
Norges beste hoteller

Nermo og Hammer blant Norges beste

Foto: Ian Brodie

Nettavisens lesere har nominert og stemt over de hotellene de mener er best i Norge. To av hotellene finner du i Lillehammer og Øyer i Gudbrandsdalen.

God service midt i byen

Først fikk Nettavisens lesere lov til å nominere de hotellene i Norge de synes er best. Så ble det avstemning, og to tusen lesere har stemt frem en liste på  25 hotell de mener fortjener å stå på en toppliste. Clarion Hotell Hammer er en av disse. Hotellet ligger midt i sentrum blant gamle håndtverk- og handelshus i Storgata i  Lillehammer. Et pittoresk men likevel luksuriøst hotell midt i sentrum.

Calrion Hotell Hammer er godt likt av gjestene. Foto: Clarion Hotell

I topplisten havner Hammer hotell på en 18.-plass. Denne plasseringen deler de med Farris bad i Larvik, Hotell Britannia i Trondheim og Fru Haugans hotell i Mosjøen. Direktør ved Clarion Collection Hotell Hammer, Mariann Haraldsen er både overrasket og stolt over topplasseringen.

"Dette er en anerkjennelse av den jobben vi legger ned. Jeg tror gjestene ser vi ansatte har det gøy på jobb, og da smitter den gode stemningen over på gjestene. De ansatte har mye av æren for dette, de gjør det hyggelig for gjestene. Personlaet er genuint opptatt av å yte service. Vi vet at alle mennesker, uansett kjønn og alder, liker å bli sett og vi forsøker å se alle og løse ufordringer på strak arm."

Mariann Haraldsen, Clarion Hotell Hammer

Også på det verdensomspennende reisenettstedet Trip Advisor ble det for kort tid siden utarbeidet en liste over de 25 hotellene med best service i Norge. Hotellgjestene plukket også her ut Hammer hotell som et av overnattingsstedene med aller best service i landet.  

Hotellet tilbyr gjestene vafler og kake på ettermiddagen, kveldsmat hver kveld i tillegg til kaffe og te hele dagen. Her kan man parkere i innendørs garasje, somer supert i en snørik by som Lillehammer.

Foto: Clarion Hotell
Nermo - kvalitet og komfort

Nermo Hotell i Øyer er et familiedrevet hotell med stor plass, egen golfbane og som de sier selv, kanskje landets beste hotellsenger. Her kan du komme og nyte fred og ro, spise og sove godt. Hotellet ble også stemt frem av leserne i Nettavisens kåring over de 25 beste overnattingsstedene i Norge. Hotellet har fokus på ekthet, kvalitet og komfort. Johannes Nermo som driver stedet forteller at de har hatt fokus på vertskapsrollen og matkonseptet ved hotellet lenge, og at det har ført til mer fornøyde gjester.

 

"Som medlem av De Historiske Hotell & Spisesteder har vi en omfattende kvalitetsstandard vi må forholde oss til og blir målt opp mot. Fokus på dette er kanskje ett av de viktigste grunnene til at vi er der vi er i dag".

Johannes Nermo, Nermo Hotell
Før jul i fjor fikk Nermo Hotell også tildelt den internasjonale prisen Norges beste «Luxury Country House» av World Luxury Hotel Awards. Denne prisen har hotellet fått fire år på rad. I tillegg har de tre år på rad blitt kåret til Norges beste «Ski Boutique Hotel» av World Ski Award de tre siste årene. Nermo mener suksess-oppskriften er å «se» gjesten. 

"Det er så enkelt som at vi må få gjesten til å føle seg vel og ta vare å dem. Vi skal utøve vertskapsrollen i alle ledd og det klarer vi. Og være blant Norges beste hoteller er en bekreftelse på at det arbeidet vi holder på med gir resultater. Vi skaper nye arbeidsplasser og det gir mulighet for videre utvikling og vekst".

Johannes Nermo
Nermo Hotell har fokus på god mat og godt vertskap. Foto: Ian Brodie.
Et vintereventyr i snø og is

Et vintereventyr i snø og is

For tredje året på rad skaper Elisabeth Kristensen magi av snø og is i Hunderfossen Vinterpark. Hun oppfordrer alle til å komme seg ut å leke i snøen.

Foto: Espen Haakenstad

Eventyrlig iskunst

Elisabeth Kristensen reiser verden rundt og er en høyt merittert skulptør. Hun er Norges eneste heltidskunstner som arbeider med snø og is. Denne vinteren har hun for tredje året på rad laget eventyrlige kulisser til Hunderfossen Vinterpark. Årets utgangspunkt har vært norske eventyr.

 

 - Det er fantastisk å lage kunst av is og snø. Det er så deilig å være ute og leke hele tiden. Jeg bruker å si at lidenskapen er nordmenn født med. Alle som har vokst opp i Norge har laget snøskulpturer. Vi har jo alle vært med å bygget en snømann for eksempel, forteller Kristensen. 

Skandinavias sydligste snøhotell ligger i hjertet av Hunderfossen Vinterpark. Alt interiør og eksteriør er laget av snø og is. Hotellet har egen isbar med kalde forfriskninger og Norges største iskatedral. Her skal det arrangeres bryllup og barnedåp i løpet av vinteren. Allerede er et lykkelig par viet ved is-alteret som Kristensen har laget.

Hele 20.000 is har gått med til årets utstilling. 

LES MER OM HUNDERFOSSEN SNØHOTELL

Askeladden klar for å spise om kapp med trollet.

Kunst vi er avhengig av.

Mange av kunstverkene i årets vinterpark er laget på et verksted i Trøgstad for så og bli fraktet til Hunderfossen. Der blir de montert, pusset og får sin plass i vinterparken. Altertavla i katedralen er laget i Hunderfossen, den var for skjør for å fraktes. 

-Det er store temperatursvigninger, det er en av utfordringene med denne typen kunst. Ryker det noe, og det gjør det jo av og til, så må vi prøve å lime det sammen igjen med vann. Noen ganger må vi begynne helt på nytt igjen, forteller Kristensen og smiler.

I tillegg til eventyrlige isskulpturer, snøhotell og iskatedral kan gjestene som besøker vinterparken i Hunderfossen oppleve teaterforestillinger, lekne snøtroll, snørafting, kanefart, barnescooter, eventyrgrotte og mye mer. Publikum får oppleve en litt annerledes park enn de er vant til på sommeren. I følge parken selv en minst like morsom park.

Isskulpturene i parken er nydelig lyssatt i ulike farger. Isbaren og iskatedralen har stjernehimmel i taket, du kan kose deg rundt et opplyst «bål» eller få et soverom med «peis». Lyssettingen skaper en helt spesiell stemning.

 

- Alt er jo gjennomsiktig i isen, så alt du gjør på den ene siden vises på den andre. Skal du lage en nese i stein får du skygge på den ene siden, men det får du ikke i is, for det finnes ingen skygge. Så man må være nøyaktig og tålmodig når man lager skulpturene. De må være like fine fra alle sider.

I isbaren kan du nyte kalde forfriskninger i isglass. Foto: Espen Haakenstad

Kom dere ut å lek

Elisabeth Kristensen har brukt mye tid på altertavlen i iskatedralen.

- Det som tiltrekker meg mest med denne jobben i tillegg til at jeg får være ute hele tiden, er at vi jobber med vann som kroppen består av, og som jordkloden består av og som alle er avhengig av for å leve. Det er noe helt spesielt. Jeg tror alle fasineres og tiltrekkes av det på en eller annen måte.

Kristensen håper at mange kommer for å oppleve iskunsten og den eventyrlige atmosfæren som er skapt i Hunderfossen Vinterpark.  Parken har åpent fra 8-9/2, 15-16/2, 19-23/2 og fra 27-2/3 fra klokken 18.00-20.00. Hun håper vinterparken vil inspirere flere til å komme seg ut å leke med snø og is.

- Jeg vil gjerne at folk skal komme seg ut å leke. Jeg håper at når folk kommer hit og ser dette, at de da får lyst til å være ute og prøve selv. Det ønsker jeg veldig.

Sensasjonelt funn i Espedalen

Arkeologene jubler, for malerier fra yngre steinalder er funnet i Espedalen. Dette er de første hellemaleriene som er funnet i Innlandet.

Skjult skatt

Maleriene ble oppdaget av familien Thallaug fra Gausdal da de var på kanotur på Espedalsvannet allerede i slutten av august 2009.  Men familien som tok bildet av den røde malingen slo seg til ro med at det ikke var noen spesielle malestreker de hadde observert, fordi ingen de snakket med den gang hadde hørt eller sett malestrekene før.

Ni år senere, høsten 2018, sendte Tore Thallaug bildet sitt til arkeologer i Oppland fylkeskommune med spørsmål om funnet hans virkelig kunne være hellemaleri. Da ble det jubel.

– Det er et helt utrolig funn! Vi trodde nesten ikke at det var sant. Men nå kan vi bekrefte at det er hellemalerier, forteller arkeolog Mildri Een Eide i Oppland fylkeskommune.

Se hvordan arkeologene reagerte da de fikk se hellemaleriene i videoen under.

Et sted for ritualer

Hellemaleriene på den bratte bergveggen som går ned i Espedalsvannet viser minst fem elger, en bjørn og litt lengre bort, en menneskelignende figur. Forskning viser at maleriene kan knyttes til en fangstkultur mot slutten av yngre steinalder, altså et sted mellom 4000 – 6000 år siden.

– Vi tror at hellemaleriene i Espedalen kan settes i sammenheng med religiøse ritualer, siden dette åpenbart har vært et viktig sted de har kommet tilbake til flere ganger. Dette kan vi si ganske sikkert siden elgfigurene er malt i flere omganger, sier Eide.

Figurene er malt i rød maling som er laget av tørket, pulverisert oker som trolig har blitt blandet med et flytende animalsk bindemiddel, dyrefett eller blod. Oker kan ha vært et symbol for blod og død og blitt brukt i religiøse ritualer.

Hellemaleri av et menneske funnet i nordenden av Espedalsvatn. Foto: Unni Tveiten Grøtberg / Oppland Fylkeskommune.

Midt i elgjegernes matfat

Det står opptil 1000 elg i Murudalen om vinteren. Det største sesongvise elgtrekket i Skandinavia går gjennom Espedalen. Arkeologiske undersøkelser viser at det store elgtrekket har gått der i mange tusen år.

Funn av elgbein ved lignende lokaliteter som hellemaleriene ved Espedalsvatnet kan tyde på at bergmalingen har vært et offer i etterkant av en vellykket jakt. Som uttrykk for jaktmagi antas det at bergmalingene kan knyttes til gode fangstområder.

Ved Olstappen, et vann litt nordvest for Espedalsvannet, er det funnet brente bein av elg som er 10 000 år gamle. Det er det eldste sporet etter elgfangst i Norge.

LES MER: Se hva du kan oppleve i Elgland

Et sjeldent funn

Det finnes om lag 20 kjente lokaliteter med hellemalerier på åpne bergflater i Norge. Siden 1960-tallet er det funnet kun én tilsvarende lokalitet med tydelige bilder av elg og mennesker. I tillegg er det kjent noen få hellemalerier i huler i Nordland. Hellemaleriene i Espedalen er den første hellemalingslokaliteten som er funnet på strekningen Oppland, Hedmark og Buskerud.

Det er funnet tilsvarende lokaliteter både i Sverige og Finland. Likheten i bergmalingstradisjonen viser at det kan ha vært en fangstkultur med felles religiøs oppfattelse og verdenssyn i deler av Norden i steinalderen.

Hellemaleriene er et automatisk fredet kulturminner. Det er ikke lov å gjøre noen form for inngrep eller noe som medfører fare for skade på lokaliteten. 

Hellemaleriene ligger helt ned mot vannet og er vanskelig tilgjengelig for folk flest.

– Nå er det viktig å sikre det sårbare kulturminnet. Vi vil se på hvordan vi på sikt kan tilrettelegge for publikum, sier Finstad. 

Hellemaleri av elg og bjørn på tilsammen en meter i lengde. Foto: Unni Tveiten Bratberg Grøtberg / Oppdal Fylkeskommune

Seil på Mjøsa med Skibladner – Mjøsas Hvite Svane

Å seile på Mjøsa med verdens eldste operative hjuldamper «Skibladner» er en opplevelse. På «Mjøsas Hvite Svane» kan du nyte laks og jordbær, mens båten sklir elegant forbi kulturlandskapet på Norges største innsjø. Det er spennende for både små og store å oppleve alt fra dampmaskinen til skovlhjulet. «Skibladner» er i tillegg til å være en stor attraksjon på sommeren, et nasjonalt og internasjonalt kulturhistorisk minne.

Tilbakeblikk – et moderne og hurtiggående skip

Det var på Lillehammer initiativet kom om å få bygget et moderne og hurtiggående skip. Skipet skulle gå i trafikk mellom Minnesund og nordenden av Mjøsa. I Lillehammer rådet den mektige kjøpmann og ordfører Ludvig Wiese. Wiese hadde nettverk, autoritet og besluttsomhet til å handle.  På den tiden, i slutten av 1830-årene, var Lillehammer eneste by rundt Mjøsa.

I 1840 la det det første dampdrevne skipet produsert i av jern ut på jomfruturen. Det fikk navnet «Jernbarden». I 1856 ble «Skibladner» sjøsatt. Skipet var det hurtigste dampskipet i Norge og fungerte som passasjer- og stykkgodsbåt i hurtigrute mellom Eidsvoll og Lillehammer. Men da jernbanen ble anlagt langt østsiden av Mjøsa like etter 1900 avtok skipets storhetstid. Konkurransen ble for stor, hjuldamperen tapte i forhold til teknologi, hastighet og kapasitet. Siden da har skipet hele tiden gått i rute som et passasjerskip og en turistattraksjon.

Is på dekk_Didrick Stenersen
Foto: Didrick Stenersen
Breisida-stor.JPG
Foto: Ian Brodie
_IB83889-Edit-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie

Les mer: Se hva som skjer ombord på Skibladner i sommer

En seilas for alle sanser

En reise med «Skibladner» er en seilas for alle sanser. Skipets restaurant har en førsteklasses renommé som spisested med matkultur og innredning i særklasse, og tiltrekker over 20.000 gjester i løpet av en vanlig sesong. Her kan du unne deg et utsøkt måltid. I «Skibladners» ærverdige restaurant holdes en 160-årig tradisjon i hevd. Her tilbys den berømte laks og jordbær menyen i første plads madsalon.

Aktersalong2.JPG
Foto: Colin Dobson
119-DSC_0052.jpg
Foto: Colin Dobson
_IB83855-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Colin Dobson

Visste du at Ibsen reiste med «Skibladner»?

I 1862 reiste Ibsen på en inspirasjonsreise for å samle inn myter og folkeeventyr.  Inspirasjonsreisen gikk gjennom Gudbrandsdalen og videre over Sognefjellet til Lysterfjorden i Sogn, over Lærdal til Sunnfjord og Nordfjord og til Vestnes i Møre og Romsdal. Antagelig var det på reisen gjennom Gudbrandsdalen at Ibsen ble fortalt historier og segn om den lokale Per Gynt fra Vinstra. Han startet sin reise med tog fra Oslo til Minnesund, deretter tok han dampskip til Lillehammer. Hvert år kan du oppleve «Peer Gynt» på Gålå som er inspirert av Ibsens reise.

Les mer: Velkommen til Peer Gynts rike

Skibladner Foto Colin Dobson.JPG
Foto: Colin Dobson
_IB73377-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie

Planlegg din reise med Skibladner

«Skibladner» seiler mellom byene Eidsvoll, Gjøvik, Hamar og Lillehammer, og går i rutetrafikk i sommermånedene med avgang fra Lillehammer tirsdager, torsdager og lørdager kl. 15.00. En ettermiddagstur med «Skibladner» fra Lillehammer til Moelv tar ca. 1,5 t hvor man kan ta tog tilbake til Lillehammer. Dersom du ønsker en lengre tur kan man ta hjuldamperen til Hamar, en tur som tar i underkant av 4 timer.

Bestill nå

_IB73398-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie
_IB73541-Ian Brodie - Visit Lillehammer.jpg
Foto: Ian Brodie