Peer Gynt blir spill for barn
I over to år har Peer Gynt AS jobbet sammen med BAFTA-vinnende Sarepta Studios med å lage et dataspill basert på Henrik Ibsens «Peer Gynt». Nå er den engelske utgaven av spillet lansert.
‘
Kunst og kultur
I hele Gudbrandsdalen lever det historiske og det moderne samfunnet side om side, med mange godt bevarte historiske steder og museer som du kan besøke.
Den inspirerende Gudbrandsdalen
Naturskjønne Gudbrandsdalen tiltrekker seg kunstnere og forfattere. Hvorfor er det egentlig slik? Les hvorfor fire av de mest kjente norske forfatterne gjennom tidene har latt seg inspirere.
Lars Mytting - nåtidens forfatterstjerne
(1968)
Forfatter Lars Mytting vokste opp på Fåvang i Gudbrandsdalen og har latt seg inspirere av sin oppvekst. For han har den storslåtte naturen og den friske fortellertradisjonen i tillegg til sagn vært viktig inspirasjonskilde for bøkene han har skrevet.
"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunnen av dalen og fjellsidene rett opp og så fjellvidder. I tillegg har været her satt spor, forteller Mytting".
En unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på har også fasinert Mytting. Han innrømmer at om det er en ting han angrer på, så er det at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. Han fortelelr at de overdrev og løy når de fortalte hverandre historier.
"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg"
Best kjent er kanskje Lars Mytting for sakprosaboken «Hel ved», romanen «Svøm med dem som drukner» og den nyeste boken «Søsterklokkene».
Henrik Ibsen - på reisefot gjennom Gudbrandsdalen
(1828 - 1906)
Henrik Ibsen er en dramatiker og forfatter med et litterært verdensnavn. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare. Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet det verdenskjente dramatiske diktet, Peer Gynt.
I 1862 søkte Ibsen etter et reisestipend for å samle inn myter og folkeeventyr. Inspirasjonsreisen gikk gjennom Gudbrandsdalen og videre over til Vestlandet. Antagelig var det på denne reisen gjennom Gudbrandsdalen at Ibsen ble fortalt historier og sagn om den lokale Peer Gynt fra Vinstra, som fikk han til å skrive diktet. Etter reisen skrev han til sin forlegger i Danmark.
"Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe".
Henrik Ibsens verdenskjente drama «Peer Gynt» er ikke bare et eventyr. Det er en refleksjon over sin tid, så vel som et dikt om norsk kultur, natur og en lokal historieforteller. Som så mange andre ble Ibsen inspirert på sin vandring oppover Gudbrandsdalen.
Hvert år arrangeres Peer Gynt-stemnet på Gålå, med konserter og oppsetning av stykket på en utendørsscene ved Gålå.
LES MER: Historien bak Ibsens Peer Gynt
Previous
Next
Bjørnstjerne Bjørnson - med bøndene i fokus
(1832 - 1910)
Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte gården Aulestad i Follebu like ved Lillehammer i 1875. Her bodde han sammen med familien til han døde i 1910. Bjørnson var samtidens store kulturpersonlighet innen det litterære, kulturelle og politiske liv. Han talte fritt, til manges forargelse, og var opptatt av rettferdighetens sak både i Norge og i Europa.
Bjørnson vokste selv opp på gård, og bøndene og jordbruket stod hans hjerte nær. Han skrev mange «bondefortellinger» som man kalte det på den tiden. Hans oppfatning av hvor viktig det var å satse på bønder og dyrke jord og skog var også mye av årsaken til at han tok med seg familien og flyttet til Aulestad. Her var han nær mye av det som stod han kjært og som han også kjempet for. Her fikk han ro i et miljø han var kjent med.
I tillegg lå Aulestad like ved Vonheim Folkehøyskole, som var den første av sitt slag. Denne skolen hadde Bjørnson stor sans for.
"Det stormet ofte rundt Bjørnstjerne Bjørnson, han hadde en mening om alt. Han befant seg ofte i begivenhetens sentrum. Når han flyttet til fredelige Aulestad, ble også dette stedet for begivenhetens sentrum etterhvert".
Bjørnson reiste mye til utlandet og mange av verkene skrev han når han var på reise. Ideene ble nok til på den storslåtte gården Aulestad, men Bjørnson skiftet omgivelser for å få tankene ned på papiret.
Norge har fostret få nordmenn som har hatt like stor internasjonal betydning som Bjørnson. Han skrev romaner, dikt og artikler. Ikke minst har han skrevet Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker». I 1903 fikk Bjørnstjerne Bjørnson Nobels litteraturpris for hele sitt forfatterskap.
"Heller høre til et lite folk som tåler urett, enn til et stort som gjør urett."
Opplev Aulestads flotte gårdstun og hageanlegg, som fritt kan besøkes fra tidlig morgen til sene kveld. I sommerhalvåret kan du også bli med på guidet omvisning inne i hjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson.
Sigrid Undset - i begivenhetens sentrum
(1882 - 1949)
En av våre største forfattere Sigrid Undset, flyttet til Bjerkebæk på Lillehammer i 1919 da hun var 37 år gammel. I denne tiden skrev hun romanene som ga henne Nobelpris i Litteratur. Sigrid Undset hører til de fremste og internasjonalt mest kjente norske forfattere på 1900-tallet. Hennes skjønnlitterære forfatterskap omfatter i hovedsak romaner og noveller med emner fra samtiden og historiske romaner med emner fra middelalderen. Blant annet skrev hun den kjente trilogien om Kristin Lavransdatter.
Og det var nettopp den godt planlagte trilogien om Kristin Lavransdatter som trakk Sigrid Undset til Gudbrandsdalen og Lillehammer. Her kunne hun bo midt i omgivelsene hun hadde valgt for historien i trilogien hennes om Kristin Lavransdatter. I tillegg hadde hun friluftsmuseet Maihaugen i umiddelbar nærhet, der hun kunne studere byggeskikker og omgivelser tilbake til de årene handlingen i bøkene fant sted.
Sigrid Undset var også levende opptatt av blomster og natur. Hagen på Bjerkebæk forvandlet hun fra en steinrøys til en oase. Hun var opptatt av hjem og innredning og ville at ting skulle være håndprodusert og ikke masseprodusert. Hun likte gode råvarer og materialer og det fikk hun tilgang til i Gudbrandsdalen. Hun bygde seg et flott hjem på Bjerkebæk der hun kunne finne ro og også skjerme seg litt fra omverdenen, som en av de store norske kjendisene på den tiden.
«Det nye huset er blitt så vakkert, at du kan ikke tro det før du har sett det. (…) jeg kan absolut ikke få det mer præcis efter min smag».
Sigrid Undset var også på mange reiser. Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier?
I Roma fikk hun mange gode kunstnervenner som etterhvert bosatte seg på Lillehammer. Dette var også trygt og godt for henne å ha i nærheten når hun flyttet til Bjerkebæk. Sigrid Undset døde i 1949.
På sommeren fra mai til september kan du besøke Sigrid Undsets hjem.
Informasjon
Denne siden bruker cookies (informasjonskapsler) til å samle data som senere vil bli brukt til analyse- og markedsføringsformål.
Mytting: - Jeg inspireres av Gudbrandsdalen
Lars Mytting lar seg inspirere av lokale sagn og muntlig fortellertradisjon når han skriver bøker. Oppveksten i Gudbrandsdalen med blant annet storslått natur og mye vær ligger til grunn for historiene han forteller.
- Folk løy og overdrev - en bredbeint stil
Lars Mytting skrev sine første tekster på kjøleskapdøra hjemme med magnetbokstaver. Siden den gang er det blitt flere populære bøker på den kjente norske forfatteren, som ikke legger skjul på at Gudbrandsdalen har mye å bety for skrivekunsten.
"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunn og fjellsidene rett opp og i tillegg har været satt spor".
I tillegg forteller Mytting om en unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på som har fasinert han. Han innrømmer at han angrer på at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. De overdrev og løy når de fortalte hverandre historier, husker han.
"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg, forklarer Mytting".
Søsterklokkene: - Damen frøs fast i veggen
I Lars Myttings siste roman «Søsterklokkene» er også handlingen lagt til Gudbrandsdalen. Sagnet om søsterklokkene er utgangspunktet for boken og handlingen er lagt en kirke, som ligner på Ringebu Stavkirke. Sagnet forteller om to sammenvokste tvillingsøstre og klokkene som ble skjenket kirken etter deres død.
"Denne fiktive kirken som jeg skriver om er veldig gammel og veldig kald. Faktisk er den så kald at en gammel dame døde under en gudstjeneste her. Hun frøs i hjel inntil veggen, forteller Mytting overbevisende".
I boken dikter Mytting videre og forteller om klokkenes, etterkommernes og bygdas videre skjebne. Blant annet skildrer han at klokkene ringer så høyt at det ble forbudt å ringe med dem i tre år. Søsterklokkene er første bok i en serie på tre bøker som Mytting planlegger å skrive.
"Bøkene er formet mest av min egen fantasi, og så går jeg tilbake og plukker opp rariteter som jeg tar med inn i bøkene og så vrir jeg litt om på dem".
LES MER: En kulturreise i Gudbrandsdalen
Den grønne dalen - en inspirasjon for mange
I tillegg til en tradisjon med historiefortelling har Gudbrandsdalen inspirert mange forfattere og kunstnere. Nobelprisvinnerne Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson hadde sine hjem her og flere andre forfattere og kunstnere både reiste gjennom dalen og oppholdt seg i den for å hente inspirasjon til sine verk. Lars Mytting er ikke i tvil om at landskapet trigger til å fortelle historier.
"Dalføret med denne variasjonen vi har av landskap som fører oss fra bunnen av dalen og helt inn på snaufjellet. Alt på et og samme sted. Den variasjonen der i tillegg til at man kan se langt utover landskap og kanskje drømme om å se hva som er bak fjellene det kan ha fostret noe, og er nok opphavet til en lang rekke store fortellere, sier Mytting".
Mytting forteller at han også har lyst til å skrive om andre plasser som ikke er så direkte linket til Gudbrandsdalen, og han har allerede noen ideer til andre bøker. Men når han skal sette seg ned for å skrive så springer fantasien hans ut fra Gudbrandsdalen og derfor bærer bøkene hans så langt preg av hans oppvekst på Fåvang.
Informasjon
Denne siden bruker cookies (informasjonskapsler) til å samle data som senere vil bli brukt til analyse- og markedsføringsformål.
Det lokale matfatet bugner av gode råvarer
Lillehammer og Gudbrandsdalen har en stolt mattradisjon, og flere spisesteder har en meny med kortreist og lokal mat. Du kan oppleve matradisjoner fra flere hundre år tilbake. Rømmergrøten står ofte på bordet, det samme gjelder retter basert på elg og annet vilt, fisk fra de reneste fjellvann og selvfølgelig frukt og bær fra naturen og egen hage til dessert. Velbekomme!
Tradisjonsrike lokale supperetter
Prøv deg for eksempel på den tradisjonelle supperetten kål – som til tross for navnet ikke inneholder kål, men er kokt på kjøtt og flesk med byggryn, servert med poteter og erter. Om høsten, når det er ferskt kjøtt etter slakting, koker man sø. Dette var populær mat, hvor grynet var byttet ut med poteter. Disse rettene var tidligere et høydepunkt for mange, men forbindes i dag med vanlig hverdagsmat.
Hos Stasjonen cafè og restaurant serverer de kål en torsdag i måneden.
Grøt
I det gamle bondesamfunnet i Gudbrandsdalen har grøten hatt en sentral rolle i kostholdet. Ettersom bygg var det vanligste kornslaget ble grøten oftest en byggmelsgrøt. Vassgrauten var hverdagskosten, og ble kokt på byggmel og vann.
Grøten var også festmat, og rømmegrøt eller melkegrøt ble ofte brukt ved fester, bryllup og gravøl. Da risgryn kom på slutten av 1800-tallet, ble risengrynsgrøten høytidskost.
I dag brukes grøt i mange sammenhenger, både hverdagskost og som festmåltid med spekemat og flatbrød til.
Rømmegrøt kan du nyte på flere av spisestedene i Lillehammer og Gudbrandsdalen.
Kjøtt
Vanligvis skjedde konserveringen av kjøtt ved hjelp av tørking, salting, røyking, speking, fermentering eller ved kombinasjoner av de ulike teknikkene.
Koking av kjøtt, sammen med ulike grønnsaker og gryn, var den vanligste måten å bruke kjøttet på. Da kjøttkverna kom til Gudbrandsdalen rundt 1900, ble den et stort framskritt for bearbeiding av kjøtt. Kjøttkaker, karbonader, medisterkaker og pølser ble vanlig kost.
Spekepølser brukes ofte til å utnytte de mindre fine delene av slaktet, samt avskjær. Det kan lages spekepølse av alle husdyr og vilt, og det vanlige er at den tilsettes ulike krydder.
Gode kjøttretter av lokalprodusert lam, gris og okse i tillegg til spekemat kan du blant annet nye på Nermo Hotell, Spidsbergseter Resort Rondane, Venabu fjellhotell og Ruten Fjellstue.
LES MER: Fårikålfestivalen med fokus på sau
Vilt
Storviltjakt, spesielt på villrein og elg, har lange tradisjoner i Gudbrandsdalen. Storviltet var viktig fordi det ga mye mat og varierte næringsstoffer, men også som utgangspunkt for å skaffe en rekke andre ting som trengtes for å overleve.
Helleristninger av elg og fangstgroper for både elg og rein i Gudbrandsdalen viser betydningen av jakt og fangst gjennom historien.
Viltkjøttet ble i stor grad konservert på samme måte som annet kjøtt, via salting og tørking. I tillegg har viltkjøtt inngått i morr og pølser.
Fisk
Opp gjennom tidene har det vært fisket i mange vatn og vassdrag. Boplasser ved elver og vatn viser at fisken, som var relativt rik på fett, var viktig som matressurs. Ørret synes å være den viktigste fisken, men både abbor, gjedde og sik ble mye brukt.
Lågåsildfisket på Fåberg (nederste del av Lågen) har hatt stor økonomisk betydning, og det fiskes fremdeles når silda trekker opp i elva for å gyte i begynnelsen av oktober.
Lutefisk er tørrfisk som er bløtt i lut. Det fører til en nedbrytningsprosess som gjør fisken lett fordøyelig, samtidig som næringsinnholdet bevares. Luten lages av aske fra bjørk eller kaustisk soda.
Rakfisk er en mattradisjon som kan spores tilbake til middelalderen, og som har en lang tradisjon i Gudbrandsdalen.
LES MER: Prøv fiske i Langsua Nasjonalpark
Flatbrød, lefse og kaku
I Gudbrandsdalen har brød vært det samme som flatbrød. Flatbrød har vært brukt til alle måltider fram til idag. Flatbrødet ble opprinnelig laget av bygg og vann, alltid sammalt og ofte mel av simpleste kornet. Da erterdyrking ble vanlig og ertermelet ble kjent, begynte de å bake ertebrød. Etter at potetene kom ble dette brukt, og ga et bedre flatbrød. Brødet ble sprøere og det fikk god smak.
For 100-150 år siden ble ordet lefse brukt både om hardstekt og mykstekt flatt brød. I det myke brødet ble det brukt rugmel eller blanding av bygg og rugmel og melk. Myk lefse ble vanligere etter at poteten kom i bruk, særlig om høsten og vinteren.
Kaku (brød) ble først vanlig da steikeovn og det importerte kornet kom. Brød med gjær stekt i ovn, kaku, som det kalles i store deler av Gudbrandsdalen. Når det gjaldt grøt og flatbrød brukte de mel av egen bygg, men for å få et gjæra brød måtte de ha mel av rug eller hvete. Gjæren som ble brukt ved baking av kaku laget de selv. Den ble framstilt ved at de ved ølproduksjon «fløytte» av skummet oppå ølen. Skummet ble tappa i et trefat, der det fikk tørke inn.
Surdeig kunne også brukes som utgangspunkt for kaku. En del av deigen ble lagret tørt, og når de skulle bruke den igjen hadde de på litt vatn eller surmelk og satte det ved komfyren.
Gudbrandsdalsosten
De eldste ostetypene er knaoster, som pultost. Pultosten tilhører, sammen med produkter som smør og gubb, det eldre seterbruket i Gudbrandsdalen.
Gamle ystetradisjoner lever idag videre gjennom flere lokale osteprodusenter i Gudbrandsdalen. Avdem og Brimi Sæter er to av produsentene som har gjort seg bemerket med flere priser i oste VM i 2018.
Gudbrandsdalsost er den mest kjente typen brunost, og er en klassiker på alle norske frokostbord. Brunost har en sentral plass i norsk mattradisjon, og er nordmenns yndlingspålegg og nasjonale stolthet. I tillegg er den nærmest enestående for Norge. Brunost er en felles betegnelse på ost laget av myse med tilsetning av ku- eller geitemelk.
Gudbrandsdalsostens opprinnelse var på Solbråsetra på Gålå. Sommeren 1863 gjorde den unge seterbudeia Anne Hov noe som etter datidens skikk ble sett på som ren sløsing – hun helte fløte i mysa! Dette ble opprinnelsen til Gudbrandsdalsosten. Setertradisjonene lever den dag i dag videre på Solbråsetra. Om sommeren kan du fremdeles møte budeia og få smake på nykokt Gudbrandsdalsost.
Visste du at verdens største ostehøvel finner du i landsbyen Ringebu, og at ostehøvelen ble utviklet av Thor Bjørklund fra Lillehammer i 1925? Den originale Bjørklund ostehøvelen produseres fremdeles.
Frukt og bær
Generelt ble hagebær og ville bær lite brukt fram til 1900. Etter 1900 økte bruken bl.a som følge av at sukkeret ble rimeligere, og høsten ble ei travel tid med safting og sylting.
Molta var mer ettertraktet enn andre bær, først som middel eller medisin mot skjørbuk 1700-tallet), og så senere som dessert.
Tyttebær ble brukt til å lage trollkrem (hele tyttebær med vispet eggehvite og sukker), og blåbær ble først brukt til safting og sylting før de fikk rikelig tilgang til sukker. De siste tiårenes fokus på helse og antioksidanter har gitt en fornyet interesse for bær.
- Moe gård i Øyer er den eneste bringebærprodusenten i Gudbrandsdalen, med kortreiste, modne bær for det lokale markedet. Her lages mange produkter som syltetøy, saft, gele og sirup.
Ølbrygger-tradisjoner
Som ellers i landet er ølbrygginga i Gudbrandsdalen en gammel skikk. Øl hadde en sentral stilling som tørstedrikk, som rusdrikk og som næringsmiddel. Hjemmebrygget øl av malt hørte til ved de store høytidene og ved gravøl. De skulle alltid ha øl til onnene om sommeren, og ettersom onnene – våronn, slåttonn og skuronn gikk nesten over i hverandre, så hadde de øl oftest hele sommeren.
Ølet ble brygget på byggkorn, som ble malta. Hver gård hadde en «maltkarm», og det var viktig å være en god ølbrygger. Ferdigtørket malt kunne lagres, nesten i årevis dersom det stod tørt.
Lillehammer Brænderi kom i drift i 1847, og i 1852 ble driften utvidet til ølbrygging. Bakgrunnen var blant annet at drikkevanene endret seg i 1840 årene ved at folk begynte å drikke mer øl og mindre brennevin. Lillehammer bryggeri ble nedlagt i 1983, men gjenåpnet som Lillehammer Mikrobryggeri i 2006. Idag produseres øl for eget bruk i bryggeriet, og Lillehammer-øl for distribusjon produseres hos Doblougs Bryggeri i Ringebu.
Ruten fjellbryggeri i Espedalen åpnet i 2008, og produserer en rekke øltyper til eget bruk i Ruten fjellstue.
Informasjon
Denne siden bruker cookies (informasjonskapsler) til å samle data som senere vil bli brukt til analyse- og markedsføringsformål.
Dronningen stiller ut barnerommet sitt på Maihaugen
Nå kan du se hvordan dronning Sonja hadde det på barnerommet sitt i oppveksten. På friluftsmuseet Maihaugen på Lillehammer har dronning Sonja selv vært den viktigste konsulenten når andre etasje på barndomshjemmet ble åpnet denne uken.
Kongefamilien bidrar med orginale gjenstander
Dronning Sonjas barndomshjem ble flyttet til Maihaugen høsten 2016. Her er boligen gjenreist og restaurert med den opprinnelige 1930-tallsfasaden i funkisstil.
Villaen inngår i Boligfeltet på Maihaugen, med hus fra ulike tiår av 1900-tallet. Huset er innredet slik det var mens dronningen bodde der, fra hun ble født i 1937 til hun giftet seg i 1968.
Første etasje med kjøkken, stue og spisestue, var ferdig restaurert og åpnet i august 2018. Da var kongeparet, kronprinsparet og venner og familie av dronningen tilstede.
Museets fagfolk kunne ta utgangspunkt i en rekke historiske fotografier for å gjenskape første etasje. Men fra andre etasje fantes det ikke tilsvarende fotografier.
Skuvseng og rutete sengetøy
Hjemmet er innredet med en stor del originale gjenstander og annet tidsriktig interiør som gjør at det å komme inn i huset er som å gå inn i en annen tid.
I barnerommet står en grønnmalt skuvseng oppredd med rutete sengetøy, og foran vinduet står symaskinen til dronningens mor, Dagny Haraldsen.
På ungdomsrommet står et portrett av den gang kronprins Harald på skrivebordet, og i bokhyllene står dronningens egne bøker fra ungdomsårene. Akkurat slik det sto i årene da de to var kjærester.
LES MER: Maihaugen levende hele året
Hemmelige kjæreste-møter i kjellerstuen
Etter at Sonja Haraldsen møtte Kronprinsen i 1959 måtte paret vente ni år på Kong Olavs tillatelse til å gifte seg. I denne tiden var barndomshjemmet et av få steder hvor paret kunne møtes, og i kjellerstuen hadde de selskaper og mye moro. Også denne skal restaureres og åpner neste år.
Forlovelsen ble kunngjort 19. mars 1968 med påfølgende bryllup i 29. august 1968.
Kronprins Harald ble den første europeiske tronarving som giftet seg borgerlig. Historien om forlovelsen er derfor også en historie om Norge og Europa i endring. Denne historien ønsker museet å fortelle i huset.
Åpent for publikum
Dronning Sonjas barndomshjem på Maihaugen er åpent for publikum daglig til 13. oktober. Søndag 8. september er det åpent hus hvor museets fagfolk forteller om restaureringen og historien til huset. Ellers er Dronning Sonjas barndomshjem åpent i museets høysesong gjennom sommeren.
LES MER: Høstferie på Maihaugen
Informasjon
Informasjon
Denne siden bruker cookies (informasjonskapsler) til å samle data som senere vil bli brukt til analyse- og markedsføringsformål.
Stadig flere går i pilegrimenes fotspor
Pilegrimsvandring blir stadig mer populært! I Gudbrandsdalen opplever Pilegrimssenteret hele 30 prosent økning denne sommeren. Ro og harmoni lokker turister til den grønne dalen.
Fyller hodet med fred
"Det viktigste for meg er at jeg får være litt i fred. Her har jeg masse tid for meg selv og får harmoni og ro. Dette er et pusterom fra en ellers stressende hverdag, forteller 27 år gamle Nina Lutz fra Tyskland".
Jenta fra Tyskland gjør som mange andre vandreglade menn og kvinner. Hun bruker sommeren på å gå Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim, gjennom Gudbrandsdalen. Hun bærer en sekk på cirka 10 kilo der hun har med seg litt mat og tøy til å klare seg på etappene nordover mot Nidaros. Hun går helt alene og liker det.
"Jeg trenger ikke tenke på noen andre enn meg selv. Det er ingen møter jeg skal rekke eller folk jeg skal treffe. Jeg trenger ikke tenke på noe annet enn å følge stien, og jeg kan gjøre akkurat som jeg vil. Da kan jeg bare gå, og være litt i fred. Det er nydelig, forteller 27-åringen".
Vi møter Nina på etappen mellom Vinstra og Kvam. Når hun kommer til Otta skal hun møte ei venninne og så skal de to gå resten av turen sammen opp til Trondheim. Hun forteller at hun ikke er spesielt religiøs, men at det er fint å vandre for å få litt «fri».
"Jeg har vært mye på besøk i Norge, men alltid på samme sted. Derfor synes jeg det var fint å kunne gå denne turen for å oppleve noe nytt også. Det er godt for hodet og jeg får fine naturopplevelser, forklarer hun".
Flere går - unike opplevelser de får
Det er mange som Nina Lutz denne sommeren, bekrefter daglig leder på pilegrimsenteret Dale-Gudbrands Gard i Gudbrandsdalen, Per Gunnar Hagelien. Han merker også at folk nå begynner å få øynene opp for å vandre langs pilegrimsleden.
Allerede i midten av juli viser tallene at senteret har hatt besøk av 30 prosent flere pilegrimer i år enn de hadde på samme tid i fjor.
Men tallene kan være betydelig høyere mener han.
"Det har vært en markant økning ja, det er blitt veldig populært å gå. Mange vandrer "leden" uten å være innom oss også. I tillegg er det mange lokale som benytter seg av de fine turstiene til dagsturer, så det totale tallet har vi ikke, men det er nok enda høyere".
Rundt halvparten av pilegrimene kommer fra Tyskland. Men også nordmenn har fått øynene opp for pilegrimsvandring.
"På turene kommer du i kontakt med mange forskjellige mennesker, du går gjennom fantastisk kulturlandskap og spiser god mat. Her går pilegrimer som har opplevd en krise i livet til de som bare ønsker seg en enkelttur for å være ute i naturen. Opplevelsen dekker mange behov, en reise som berører, forklarer Hagelien".
Også overnattingsstedene langs leden merker flere pilegrimer i år.
Geir Evensen ved Stasjonen Hotell / HI Lillehammer Hostel forteller om en positiv utvikling de fem årene de har vært pilegrimsherberge. Blant dem som overnatter hos han er det 10 prosent flere pilegrimer i år enn det var i fjor. I tillegg er flere innom og stempler «pilegrimsboka» si på tur nordover uten å fortrinnsvis overnatte. De tar seg litt mat, en kaffe og vaffel før de fortsetter.
"Det er pilegrimer i alle aldre både unge og godt voksne. Over halvparten går nok ruta helt fra Oslo til Trondheim i ett. Mens en del går deler av ruta et år, og så kommer de tilbake neste år, eller en annen periode, og går videre nordover, sier Evensen".
LES MER: Overnattingssteder i Gudbrandsdalen
Informasjon
Denne siden bruker cookies (informasjonskapsler) til å samle data som senere vil bli brukt til analyse- og markedsføringsformål.
Nye Peer Gynt - "Det frakkeste jeg har sett"!
Alt ligger til rette for en spektakulær forestilling ved Gålåvannet i begynnelsen av august. Den spesialbygde scenen tegnet av arkitektbyrået Snøhetta står klar og skuespillerne er entusiastiske. Hovedrolleinnehaver Pål Christian Eggen kaller scenen for «Det frakkeste han har sett».
Peer en løgner og fyllefant
Pål Christian Eggen spiller Peer Gynt i årets jubileums-forestilling. Han har skyhøye forventinger til forestillingen i sommer. Første forestilling i nye omgivelser spilles 2. august, men allerede nå kan man danne seg et godt inntrykk av hvordan resultatet vil bli.
"Det å spille Peer er en ganske sjelsettende opplevelse egentlig, det å tenke på at jeg skal gjøre det. Og i et området hvor jeg har vokst opp i også, sier skuespilleren i det han vender hjem til Gålå og gjør seg klar til prøvene før premieren i august".
Ved et vann på Gålå mellom skog og bratte fjell i Gudbrandsdalen kan du oppleve Norges mest kjente sagn og folkeeventyr i et spektakulært utendørsteater. Det dramatiske diktet «Peer Gynt» spilles over hele verden, men det var her på Gålå at forfatteren Henrik Ibsen fant sin inspirasjon.
Ibsens dramatiske dikt tar oss gjennom livet og eventyrene til Peer Gynt. Tjue år gamle Peer er ung og vill, og blir sett på som en dikter, en løgner og fyllefant i bygda. Han er egoistisk, rømmer fra forpliktelser og tenker ikke på hva andre må ofre for han.
"Det er interessant for oss mennesker å være vitne til et toppunkt og et bunnpunkt i en karakters liv. Han har jo en ganske voldsom livssyklus, Peer Gynt, forteller Eggen og ler".
Peer vender seg til den mytiske verden, hvor han møter troll og andre skremmende skapninger, før han reiser rundt i den virkelige verden og møter nye kulturer og mennesker. Han reiser tilbake til Norge etter mange år, og bygda og menneskene der har endret seg. Men har Peer? Har han lært noe av livet?
- Scenen er helt rå!
Peer Gynt-stemnet og regissør Marit Moum Aune har inngått et samarbeid med Snøhetta og har utviklet et nyskapende scenografi-konsept for neste års oppsetting av Henrik Ibsens «Peer Gynt» på Gålå. Når skuespilleren Eggen ser scenen for første gang blir han helt målløs:
"Det er jaggumeg någgå tå det frakkeste jeg har sett! Jarragutt, haha fy fader, det rått, det er så rått", gliser skuespilleren.
Det øves og øves til premiere 2. august. Spelet spilles ved Gålå-vannet utvalgte dager fra 2. – 10. august. Skal vi tro Eggen blir det en helt spektakulær forestilling dette året. Og han gleder seg til å vise frem det nye Peer Gynt-spelet:
"Min Peer Gynt vil jo først begynne å skapes i samarbeid med alle skuespillerne og amatørene her oppe. Et lagarbeid, vi former jo hverandre. Det er det som er så gøy med teater, man må hele tiden ta imot og gi, sier Eggen".
Peer Gynt Stemnet
I tillegg til Peer Gynt-spelet står oppevelsene i kø under Peer Gynt stemnet. Populære arrangement er blant annet Kirkekonserten i det som også kalles Gudbrandsdalsdomen, Sør-Fron kirke. Her får du oppelve en akustisk konsert med noen av Norges fremste artister.
Få også med deg Peer Gynt-utstillingen og Peer Gynt prisen som dette året deles ut til Kjetil Jansrud og Axel Lund Svindal.
Et annet høydepunkt er Høgfjellskonserten ved Rondane. Her får du mektig musikk i storslått natur på Kvamsfjellet. Denne konserten trekker årlig 2000 tilskuere og er et av høydepunktene disse dagene.
Informasjon
Denne siden bruker cookies (informasjonskapsler) til å samle data som senere vil bli brukt til analyse- og markedsføringsformål.
Låvende saker - en unik kulturopplevelse
Er du klar for en bonderomantisk opplevelse litt utenom det vanlige? På kulturgården Rudi får du oppleve intimkonserter med landskjente artister og gode folk frå dalen i sjarmerende omgivelser. Maten smaker også fortreffelig. Her er sommerens program!
Folkekjær artist åpner sommeren på Rudi Gard
25. juli braker det løs med den første konserten for sommeren på Rudi Gard. Eva Weel Skram duo gjester kulturgården og byr på en stemningsfull konsert sammen med ektemann og gitarist Thomas Stenersen. Publikum kan glede seg over nye favoritter som «Om du vil» og «Hold meg», i tillegg til stev og vakre tolkninger av Ole Paus og Henning Kvitnes. Rudi Gard ligger i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen.
Programmet utover høsten kan by på blant annet utstillinger, Dølarock, jubileumsmiddag for Peer Gynt, musikalsk humorforestilling med Heine Totland og Sigrid Moldestad med band.
TIPS: Et populært tilbud før konsertene på Rudi Gard er å spise et godt måltid før konserten. Denne torsdagen serveres grillet entrecote av storfe med sesongens tilbehør. Middagen serveres med kaffe og dessert.
"Eit måltid på Rudi skal væra raust og smakfullt. Bygd på tradisjon, nyskaping og ferske norske kvalitetsråvarer fra dyktige produsenter omkring oss".
4 generasjoner tar vare på levende kulturarv
På gården bor det fire generasjoner. Nina og Øystein er vertskap på Rudi Gard men alle tar del i driften sammen med rundt 40 medarbeidere som trår til når folk kommer til gården.
Lag og foreninger fra regionen er også med i gjennomføringen av store arrangement på Rudi Gard.
Kulturgarden Rudi er tildelt Olavsrosa for sin aktive formidling av kulturopplevelser og levende kulturarv. Gjennom respekt for gamle tradisjonar, samtidig som vertskapet har vilje og evne til å aktualisere historien i nåtid bidrar vertskapet til å synliggjøre Norsk kulturarvs visjon – vern gjennom bruk.
"I låven kan lukten av høy fortsatt innbilles. Over oss ruver solid reisverk av grovt tømmer. Revyartister fyller scenen før rockerne utfordrer bjelkelag og trommehinner. Neste gang er det spelemenn eller nasjonale artister som inntar låven. Vegg i vegg ligger låvepøbben. Kunstnere fyller veggene".
Informasjon
Denne siden bruker cookies (informasjonskapsler) til å samle data som senere vil bli brukt til analyse- og markedsføringsformål.
Det finnes en rekke musikk, kultur og matfestivaler i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Spiss ørene, skjerp smaksløkene og gjør deg klar for en sommer og høst full av nye opplevelser. Her får du oversikten i kronologisk rekkefølge.
Barnas Campingfestival 28. - 30. juni
Barnas Camping Festival er en festival med barna i fokus. Det er Norsk Bobil og Caravan Club som er arrangør. Mange av familiene på festivalen benytter seg av Hunderfossen Eventyrpark lørdagen, eller benytter seg av de mange andre tilbudene som finnes i regionen som Lilleputthammer, Barnas Gård, Olympiaparken, Norges Olympiske museum, Maiahaugen og Skibladner.
Coutry Music Festival Vinstra 3.-7. juli
For 27. gang arrangeres Country Music Festival Vinstra. På årets festival kan du blant annet få med deg Staut, Vassendgutane, Farewell Angelina, Rotlaus og australske Wayne Law.
LES MER: Her kan du lese festivalprogrammet
Årets festival starter onsdag 3.juli, og avsluttes søndag 7.juli.
Peer Gynt Stemnet 2.-11. august
I Gudbrandsdalen, en time nord for Lillehammer, blir Henrik Ibsens drama og historiske person Peer Gynt feiret i en av Norges største kulturfestivaler, Peer Gynt stemnet.
Blant annet skal årets Peer Gynt-spel foregå på denne unike utendørsscenen. Det kommer til å bli spektakulært! Sammen med Snøhetta har Peer Gynt-stemnet utviklet et nyskapende scenografi-konsept for årets oppsetning på Gålå. Her lages et vannspeil som fyller hele sceneområdet og som smelter visuelt sammen med Gålåvatnet. Du som ser på får en enda større nærhet til teaterstykket av Henrik Ibsens skaperverk.
Under festivalen bør du også få med deg Høgfjellskonserten «Ved Rondane». Konserten trekker årlig 2000 tilskuere og regnes som et høydepunkt i festivalprogrammet. Midt i Rondane, ca. 900 m.o.h. vil noen av Norges beste musikere innta scenen med Rondane som bakteppe.
Få også med deg kirkekonserten i Sør-Fron kirke, Peer Gynts jubileumsmiddag og Peer Gynt utstillingen.
LES MER: Overnatting ved Gålå
Gausdalfestivalen 8.-10. august
Gausdalfestivalen er en utendørs fjellfestival. Den arrangeres på Skeikampen som ruver 1123 m.o.h. som bakgrunn til scenen foran Thon Hotel Skeikampen. Det finnes mange overnattingsmuligheter på Skeikampen, og en festivalcamp rigges til i gangavstand til festivalområdet. Her kan du blant annet få med deg band som DDE, Return, Knut Anders Sørum, svenske Rydell & Quick, Loveshack og Katarina and the Waves-
LES MER: Se og gjøre på Skeikampen
Lillehammer Live 6.-7. september
Lillehammer Live finner sted på vakre Strandpromenaden like utenfor Lillehammer sentrum, med idylliske Mjøsa som nærmeste nabo. Her kan du oppleve artister som Åge og Sambandet, Ina Vroldsen, Ingrid Olava, De Lillos, Daniel Kvammen, Anna of the North og Staut.
På festivalområdet får du servert deilig lokal mat.
LES MER: Slik blir festivalen
Mataukfestivalen 4.-5. oktober
For 6. året på rad formidles loka mattradisjon og produksjon gjennom Lillehammer Mataukfestival. Høsten er tradisjon for matauk, altså innhøsting av mat fra naturen. Årets tema er skog, fjell og vidde. Hit kommer lokale produsenter, kokker, fiskere og jegere. Under festivalen kan du få med deg utstillere gjennom hele den sjarmerende gågata i Lillehammer sentrum. Her blir det smaksprøver og informasjon.
LES MER: Opplevelser i Lillehammer
DølaJazz 17.-20.oktober
Velkommen til folkefest i Lillehammer sentrum, med konserter døgnet rundt og program for barn og voksne. Gjennom 4 dager arrangerer DølaJazz ca. 45 arrangementer med over 200 artister på 6-8 forskjellige scener. Festivalen er den eneste jazzfestivalen i regionen og tilbyr norsk kvalitetsjazz i møte med Norden. Velkommen til en møteplass på tvers av generasjoner.
Stavsmartn 18.-25. oktober
I mer enn 200 år har Stavsmart´n blitt arrangert. Fra gammelt av var dette et hestemarked der kjøp og salg av hester var det sentrale. I seinere tid har dette utviklet seg til at opplevelsen står i fokus. Også i dag kan du få kjøpt hest på markedet, men i tillegg kan du kjøpe og selge lokal mat, husflid og håndverk og landbrukartikler. Under Stavsmart´n arrangeres det også hesteoppvisning med premiering det er verdt å få med seg.
LES MER: Dette er Stavsmart´n
Fårikålfestivalen
Fårikålfestivalen er en årlig festival på høsten med fokus på sau, mat og tradisjoner. Her kan du få med deg både Fåredrag, fårspill med mer.
Informasjon
Denne siden bruker cookies (informasjonskapsler) til å samle data som senere vil bli brukt til analyse- og markedsføringsformål.
Bli kjent med Sigrid Undsets reiser
I år er det 100 år siden Sigrid Undset flyttet til Lillehammer og Bjerkebæk. Det at hun flyttet hit var avgjørende for hennes forfatterskap. I anledning jubileumet kan du få med deg nye utstillinger om nobelprisvinneren og hennes liv.
Utvalgte reiser
Foreldrene tok tidlig den eldste datteren Sigrid med inn i litteraturens og historiens verden. Gjennom fortellinger, atlas og bildebøker gjorde hun sine første reiser.
Livet startet i morfarens hus i Kalundborg i Danmark og fortsatte med familien fra adresse til adresse i Kristiania, før hun som voksen la ut på en stor og etterlengtet reise gjennom Europa til Italia. Hun reiste i farens fotspor. Kanskje hadde hun farens store verk Fra Akershus til Akropolis i kofferten. Sigrid Undset ville reise fri og frank – uten for mye å bære på.
«Det er fornyes man skal når man reiser – man skal samle inn også, men mest skal man fornyes»
Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Hun reiste i østerled og vesterled. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier.
Flukten
Den lengste reisen for Sigrid Undset i tid og rom var ikke frivillig. Den var en flukt. Den gikk jorda rundt og varte i fem år. Fem krigsår.
Juli 1940: Sigrid Undset var på flukt fra nazistene. I Japan ventet hun på båt til Amerika. Her kjente hun seg innimellom overraskende glad, tross krigen og tapet av sønnen Anders.
Utstillingen presenteres i gjestehuset i hagen på Bjerkebæk. Med koffert og hatteeske, billetter og reisehåndbøker, postkort og film, lyd og lys ønsker vi de besøkende velkommen inn i Sigrid Undsets reiseunivers.
Å "hjemme" seg
For Undset var hjemmet selve fundamentet for livets utfoldelse. Både i hennes litteratur og liv får hjemmet en avgjørende rolle. På Lillehammer Kunstmuseeum kan du i sommer få med deg utstillingen «Å hjemme seg». Tittelen er hentet fra Undsets selv der hun beskriver gleden ved å skape sitt eget bosted. Tittelen har en dobbel betydning. Den henspiller både på tilfredsstillelsen ved å skape rom for seg og sine – samtidig som det var et sted hvor hun kunne «hjemme seg» bort og skjerme seg fra det økende ytre presset fra omverdenen.
Utstillingen rommer både kunst og kulturobjekter som til sammen vil danne rammen for Undsets smak og ideologi, deriblant verk av Carl Larsson, Prins Eugen, William Morris, Agnes Slott-Møller, Gerhard Munthe og Theodor Kittelsen. Utstillingen iscenesettes som en labyrintisk vandring gjennom de mange rom i Sigrid Undsets liv.
Utstillingen kan du se på Lillehammer kunstmuseeum fra 20. mai – 27. oktober 2019.
Det at Undset flyttet til Lillehammer var avgjørende for hennes forfatterskap. Hun kunne skrive bøkene om Kristin Lavransdatter og Olav Audunssønn. Begge handlingene er lagt til middelalderen, en tidsepoke Undset hadde store kunnskaper om.
For hennes skildring av nordisk middelalder ble hun tildelt Nobelprisen i litteratur i 1928.
Informasjon
Denne siden bruker cookies (informasjonskapsler) til å samle data som senere vil bli brukt til analyse- og markedsføringsformål.