5 toppturer på Skeikampen

5 fine fjellturer på Skeikampen

Skeikampen er et av mange fjellområder i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Området ligger kun 45 minutters kjøretur fra Lillehammer. Terrenget passer perfekt for fjellturer til fots eller på sykkel, og varierer fra veldig familievennlig til mer utfordrende. Her er fem tips til flotte fjellturer i høst. 

1. Skeikampen 1124 moh

Topptur på Skeikampen gir deg en fantastisk utsikt.

Toppen av Skeikampen er lett tilgjengelig. Turen er bratt men relativt lett å gå og byr på fantastisk utsikt utover Skeikampen og utover mot Jotunheimen, Dovrefjell og Peer Gynt Vegen. Steinhytta på toppen er åpen så dere kan gå inn om det blåser og er surt. Turen er 6 – 7 kilometer lang og tar 3-4 timer avhengig av hvilken rute du tar opp. Dette er en flott tur som passer for de fleste. Velger du å gå opp til toppen, er det en stor stigning på 350 høydemeter på 1,5 km.

LES MER: Disse stiene kan du velge til topps på Skeikampen

 

2. Dørdalsknappen 1126 moh

Foto: Gudbrandsdalen Leirskole Fagerhøy

En familievennlig tur til den høyeste toppen rundt Fagerhøy. Fantastisk utsikt mot Norges mest kjente topper i Jotunheimen, Dovrefjell og Rondane. Turen går for en stor del langs melkeveien. På ruta passerer du 5 seteranlegg. Turen går for en stor del langs melkeveien, før du tar av ved skiltet til Dørdalsknappen som leder deg til den 1126 m høye toppen som gir deg en fantastisk utsikt til de mest kjente toppene i Norge. 

LES MER: Turbeskrivelse til Dørdalsknappen

3. Kyrakampen 975 moh

Foto: Jon Gunnar Henriksen

Kyrakampen på 979 moh finner du nordvest for Austlid Fjellstue. På toppen er det vakker utsikt over Skeikampen, deler av Peer Gynt Vegen, Jotunheimen og Rondane. Dette er en litt lengre tur, men terrenget er fremdeles lett å gå i med noe stigning. Turen går også innom Knutsholoa, en sølvgruve fra 1850. Turen er godt egnet for de som er litt turvante, da turen er på 15 km. Turen vil ta 3-4 timer. Turen er ikke anbefalt for de minste barna, da det er en lang tur.

LES MER: Turbeskrivelse til Kyrakampen og Knutsholoa

4. Bjørga 956 moh

Nyt tuen og den flotte utsikten underveis. Foto: Visit Skeikampen.

Turen starter ved Austlid fjellstue. Følg veien vestover gjennom hyttetunet ved Austlid fjellstue og ut på Veslesetervegen. Følg Veslesetervegen rett fram i neste kryss og videre opp til veiens høyeste punkt. Der svinger du av inn på stien opp bakken til høyre. Følg stien opp til toppen, langs kanten av stupet og bort til varden.

Turen tilbake starter ved å følge hovedstien nordover og ned til hyttefeltet. Hold høyre i første kryss og følg denne veien ned til Liesetervegen. Sving høyre på Liesetervegen og følg denne tilbake til Veslesetervegen og videre tilbake til Austlid Fjellstue.

5. Skardbua med Svartvatnet 1068 moh

Turens mål, Skardbua. Foto: Visit Skeikampen

Du kan nå Skardbua fra forskjellige utgangspunkt, enten du vil starte fra Gamledalen hvor du kan parkere bilen, eller fra Peer Gynt Vegen og Dørdalen. 

Kjør bomveien fra Skei sentrum innover Torsdalen, så kommer du til Gamledalen. Her kan du parkere bilen din. Følg skilt mot Prestkampen. Det er godt med stigning, som belønnes med god utsikt. Ønsker du en slakere sti opp til Prestkampen, kan du følge veien videre fra parkeringen rett frem. Når du kommer på toppen av Prestkampen kan det være godt med en pust i bakken, før du fortsetter videre til venstre på stien skiltet mot Skardbua og Slagfjella. 

Snart vil Svartvatnet åpenbare seg på høyre side og snart er du fremme ved Skardbua. 

LES MER: Prøv sykkeltur fra Skeikampen til Skardbua

Gå alle fem turene - bli med i konkurranse!

Etter mange innspill fra hytteeiere og turister har VisitSkeikampen satt igang Skei-trimmen! Det betyr at disse fem turene er plukket ut, og klarer du gå alle fem turene kan du være med i konkurransen. Ikke alle turene er topper, men flotte naturopplevelser. Slik gjør du det om du vil være med på Skei-trimmen.

1. Kjøp ditt trimkort hos Joker SkeikampenThon Hotell Skeikampen eller Skeikampen Booking. Det koster 100 kroner å delta.

2. Ta med deg trimkortet og nyt de 5 flotte turene på Skeikampen. Husk å stemple på hver topp, slik at du kan bevise at du har vært med på tur.

3. Når du har gjennomført alle fem turene skriver du navn og kontaktinformasjon på kortet og leverer det hos Skeikampen Booking.

4. Møt opp på årets «Skeikampen Opp» 5. oktober for premieutdeling

Lykke til!

Høsten er perfekt for flotte fjellturer. Foto: Jon Gunnar Henriksen
5 tips til en perfekt høstferie

5 tips til en perfekt høstferie

Har du ikke planlagt høstferie ennå? Her er 5 tips til deg som er ute i siste liten. Kombiner flotte naturopplevelser med morsomme aktiviteter i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Og du, nå kan du ta frem skiene også!

1. Ta med familien på sykkeltur til fjells i høstferien

I Lillehammer og Gudbrandsdalen finnes det flotte stier og seterveger å sykle på. Foto: Espen Håkenstad

For sykkelentusiastene finnes et hav av stier og veier tilrettelagt for barnefamilier. Å sykle i skogs- eller fjellterreng er morsomt og spennende for hele familien. Her er noen forslag til familievennlige sykkelturer

Vil du ha enda litt mer action og adrenalin kan vi anbefale downhill i Hafjell eller på Sjusjøen. 

2. Familiepark-bonanza

Hunderfossen er en av familieparkene som holder åpent i høstferien. Mindre kø, mer moro! Foto: Espen Håkenstad

Fyll høstferien med familieparker, actionfylte opplevelser og gode kulturopplevelser med aktiviteter for barna. Hva med en tur til Hunderfossen EventyrparkBarnas GårdLilleputthammer FamilieparkNorsk VegmuseumNorges Olympiske Museum og vakre Maihaugen i kombinasjon med en tur til trivelige Lillehammer sentrum

3. Stå på ski i høstferien

I høstfeiren kan du ta frem skiene og prøve terrengparken eller langrennsløyper blant annet på Sjusjøen. Foto: Sjusjøen skisenter

Er du en skikkelig ski-entusiast, så kan du ta med deg skiene til Kvitfjell eller til Sjusjøen i høstferien. Her har de lagret snø fra forrige sesong, i tillegg produseres det nå fortløpene ny snø. De første bakkene i landet og skiløypene åpner nå i høstfeiren.

4. Nyt action i frisk fjelluft og vakre høstfarger

Rafting er en populær aktivitet også på høsten. Prøv familierafting i Sjoa. Foto: Visnes.

Det er enkelt å komme seg opp i fjellet med barna på tur og nå er høstfargene fantastiske. Velg mellom 10 vakre fjellområder og mange flotte fjellturer tilrettelagt for hele familien. Andre populære høstferie-aktiviteter er rideturer på fjelletkanopadlingraftingbrupendling og klatring

Les mer: 10 populære og flotte fjellområder du enkelt kan reise til

5. Bestill en overnatting litt utenom det vanlige

Bo tett på naturen i et elgtårn! Her kan du skue utover dyrelivet. Kanskje kommer skogens konge forbi? Foto: Espen Finstad

Opplev tradisjonsrike fjellstuer og høyfjellshotell, sov i et elgtårn under åpen himmel, utforsk hyttedrømmen eller prøv den populære glampingen. I tillegg har du familievennlige overnattingssteder som er spesielt godt tilrettelagt for barnefamilier. Sjekk ut overnattingssteder her.

Les mer: 14 gode grunner til å legge høstferien til Lillehammer og Gudbrandsdalen

Den inspirerende Gudbrandsdalen

Den inspirerende Gudbrandsdalen

Naturskjønne Gudbrandsdalen tiltrekker seg kunstnere og forfattere. Hvorfor er det egentlig slik? Les hvorfor fire av de mest kjente norske forfatterne gjennom tidene har latt seg inspirere.

Lars Mytting - nåtidens forfatterstjerne

(1968)
Forfatter Lars Mytting bruker sin oppvekst i Gudbrandsdalen som inspirasjon til sin litteratur. Foto: Julie Pike

Forfatter Lars Mytting vokste opp på Fåvang i Gudbrandsdalen og har latt seg inspirere av sin oppvekst. For han har den storslåtte naturen og den friske fortellertradisjonen i tillegg til sagn vært viktig inspirasjonskilde for bøkene han har skrevet. 

"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunnen av dalen og fjellsidene rett opp og så fjellvidder. I tillegg har været her satt spor, forteller Mytting".

En unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på har også fasinert Mytting. Han innrømmer at om det er en ting han angrer på, så er det at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. Han fortelelr at de overdrev og løy når de fortalte hverandre historier.

"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg"

Lars Mytting

Best kjent er kanskje Lars Mytting for sakprosaboken «Hel ved», romanen «Svøm med dem som drukner» og den nyeste boken «Søsterklokkene». 

LES MER: Lars Mytting: – Jeg inspireres av Gudbrandsdalen

Henrik Ibsen - på reisefot gjennom Gudbrandsdalen

(1828 - 1906)
Henrik Ibsens "Peer Gynt" spilles på utendørsscenen ved Gålå-vatnet hver sommer. Foto Bård Gundersen.

Henrik Ibsen er en dramatiker og forfatter med et litterært verdensnavn. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt, og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden etter William Shakespeare.  Han er kanskje mest kjent for å ha skrevet det verdenskjente dramatiske diktet, Peer Gynt. 

I 1862 søkte Ibsen etter et reisestipend for å samle inn myter og folkeeventyr. Inspirasjonsreisen gikk gjennom Gudbrandsdalen og videre over til Vestlandet. Antagelig var det på denne reisen gjennom Gudbrandsdalen at Ibsen ble fortalt historier og sagn om den lokale Peer Gynt fra Vinstra, som fikk han til å skrive diktet. Etter reisen skrev han til sin forlegger i Danmark.

"Hvis det kan interessere Dem at vide, saa er Peer Gynt en virkelig Person, der har levet i Gudbrandsdalen, rimeligvis i Slutningen af forrige eller i Begyndelsen af dette Aarhundrede. Hans Navn er endnu godt kjendt blandt Almuen deroppe".

Henrik Ibsen

Henrik Ibsens verdenskjente drama «Peer Gynt» er ikke bare et eventyr. Det er en refleksjon over sin tid, så vel som et dikt om norsk kultur, natur og en lokal historieforteller. Som så mange andre ble Ibsen inspirert på sin vandring oppover Gudbrandsdalen.

Hvert år arrangeres Peer Gynt-stemnet på Gålå, med konserter og oppsetning av stykket på en utendørsscene ved Gålå.

LES MER: Historien bak Ibsens Peer Gynt

Bjørnstjerne Bjørnson - med bøndene i fokus

(1832 - 1910)
Bjørnstjerne Bjørnsons hjem, Aulestad. Foto: Ian Brodie

Bjørnstjerne Bjørnson kjøpte gården Aulestad i Follebu like ved Lillehammer i 1875. Her bodde han sammen med familien til han døde i 1910. Bjørnson var samtidens store kulturpersonlighet innen det litterære, kulturelle og politiske liv. Han talte fritt, til manges forargelse, og var opptatt av rettferdighetens sak både i Norge og i Europa. 

Bjørnson vokste selv opp på gård, og bøndene og jordbruket stod hans hjerte nær.  Han skrev mange «bondefortellinger» som man kalte det på den tiden. Hans oppfatning av hvor viktig det var å satse på bønder og dyrke jord og skog var også mye av årsaken til at han tok med seg familien og flyttet til Aulestad. Her var han nær mye av det som stod han kjært og som han også kjempet for. Her fikk han ro i et miljø han var kjent med.

I tillegg lå Aulestad like ved Vonheim Folkehøyskole, som var den første av sitt slag. Denne skolen hadde Bjørnson stor sans for.

 

"Det stormet ofte rundt Bjørnstjerne Bjørnson, han hadde en mening om alt. Han befant seg ofte i begivenhetens sentrum. Når han flyttet til fredelige Aulestad, ble også dette stedet for begivenhetens sentrum etterhvert".

Bente Forberg, Lillehammer Museum
Bjørnstjerne Bjørnson slik han så ut omkring 1875.

Bjørnson reiste mye til utlandet og mange av verkene skrev han når han var på reise. Ideene ble nok til på den storslåtte gården Aulestad, men Bjørnson skiftet omgivelser for å få tankene ned på papiret. 

Norge har fostret få nordmenn som har hatt like stor internasjonal betydning som Bjørnson. Han skrev romaner, dikt og artikler. Ikke minst har han skrevet Norges nasjonalsang «Ja, vi elsker». I 1903 fikk Bjørnstjerne Bjørnson Nobels litteraturpris for hele sitt forfatterskap.

"Heller høre til et lite folk som tåler urett, enn til et stort som gjør urett."

Bjørnstjerne Bjørnson

Opplev Aulestads flotte gårdstun og hageanlegg, som fritt kan besøkes fra tidlig morgen til sene kveld. I sommerhalvåret kan du også bli med på guidet omvisning inne i hjemmet til Bjørnstjerne Bjørnson.

Et av Norges best bevarte dikterhjem, Aulestad. Foto: Ian Brodie.

Sigrid Undset - i begivenhetens sentrum

(1882 - 1949)
Ved denne skrivemaskinen skrev Sigrid Undset mange verk. Foto: Ian Brodie

En av våre største forfattere Sigrid Undset, flyttet til  Bjerkebæk på Lillehammer i 1919 da hun var 37 år gammel. I denne tiden skrev hun romanene som ga henne Nobelpris i Litteratur. Sigrid Undset hører til de fremste og internasjonalt mest kjente norske forfattere på 1900-tallet. Hennes skjønnlitterære forfatterskap omfatter i hovedsak romaner og noveller med emner fra samtiden og historiske romaner med emner fra middelalderen.  Blant annet skrev hun den kjente trilogien om Kristin Lavransdatter.

Og det var nettopp den godt planlagte trilogien om Kristin Lavransdatter som trakk Sigrid Undset til Gudbrandsdalen og Lillehammer. Her kunne hun bo midt i omgivelsene hun hadde valgt for historien i trilogien hennes om Kristin Lavransdatter. I tillegg hadde hun friluftsmuseet Maihaugen i umiddelbar nærhet, der hun kunne studere byggeskikker og omgivelser tilbake til de årene handlingen i bøkene fant sted.

 

Sigrid Undset brukte Maihaugen mye for å studere hvordan folk levde i middelalderen. Foto: Jørgen Skaug.

Sigrid Undset var også levende opptatt av blomster og natur. Hagen på Bjerkebæk forvandlet hun fra en steinrøys til en oase. Hun var opptatt av hjem og innredning og ville at ting skulle være håndprodusert og ikke masseprodusert. Hun likte gode råvarer og materialer og det fikk hun tilgang til i Gudbrandsdalen. Hun bygde seg et flott hjem på Bjerkebæk der hun kunne finne ro og også skjerme seg litt fra omverdenen, som en av de store norske kjendisene på den tiden.

«Det nye huset er blitt så vakkert, at du kan ikke tro det før du har sett det. (…) jeg kan absolut ikke få det mer præcis efter min smag».

Sigrid undset

Sigrid Undset var også på mange reiser. Hun søkte middelalderbyer og ruiner. Kirker, katedraler og religiøse valfartssteder. Kunst og natur. Underveis samlet hun postkort. Album på album fylte hun med uskrevne kort. Hun trengte dem kanskje til sine egne historier? 

I Roma fikk hun mange gode kunstnervenner som etterhvert bosatte seg på Lillehammer. Dette var også trygt og godt for henne å ha i nærheten når hun flyttet til Bjerkebæk. Sigrid Undset døde i 1949.

På sommeren fra mai til september kan du besøke Sigrid Undsets hjem.

 

Sigrid Undset ble født i Danmark, og flyttet til Bjerkebæk som 37-åring.
Mytting: – Gudbrandsdalen inspirerer meg!

Mytting: - Jeg inspireres av Gudbrandsdalen

Lars Mytting lar seg inspirere av lokale sagn og muntlig fortellertradisjon når han skriver bøker. Oppveksten i Gudbrandsdalen med blant annet storslått natur og mye vær ligger til grunn for historiene han forteller.

- Folk løy og overdrev - en bredbeint stil

Forfatter Lars Mytting inspireres av Gudbrandsdalen når han skriver sine bøker. Foto: Julie Pike

Lars Mytting skrev sine første tekster på kjøleskapdøra hjemme med magnetbokstaver.  Siden den gang er det blitt flere populære bøker på den kjente norske forfatteren, som ikke legger skjul på at Gudbrandsdalen har mye å bety for skrivekunsten. 

 

"Alt som sitter i meg som starten på historiene mine er et tenkt landskap som ligner på det jeg husker fra da jeg vokste opp. Naturen med Lågen i bunn og fjellsidene rett opp og i tillegg har været satt spor".

I tillegg forteller Mytting om en unik fortellertradisjon og en måte og snakke til hverandre på som har fasinert han. Han innrømmer at han angrer på at han ikke hørte enda bedre etter når de eldre snakket sammen. De overdrev og løy når de fortalte hverandre historier, husker han.

"Den hardt bredbeinte stilen og fortellermåten til folk rundt kaffebordene husker jeg godt. Gamle folk som gjorde narr av hverandre på en egen elegant og brå måte. En fortellermåte der du måtte være presis og formuleringene måtte ramme hardt. Den tradisjonen har nok gitt oss mange gode historiefortellere, ikke bare meg, forklarer Mytting".

Søsterklokkene: - Damen frøs fast i veggen

Ringebu Stavkirke i en fiktiv variant får mye plass i Myttings siste bok Søsterklokkene.

I Lars Myttings siste roman «Søsterklokkene» er også handlingen lagt til Gudbrandsdalen. Sagnet om søsterklokkene er utgangspunktet for boken og handlingen er lagt en kirke, som ligner på Ringebu Stavkirke. Sagnet forteller om to sammenvokste tvillingsøstre og klokkene som ble skjenket kirken etter deres død. 

"Denne fiktive kirken som jeg skriver om er veldig gammel og veldig kald. Faktisk er den så kald at en gammel dame døde under en gudstjeneste her. Hun frøs i hjel inntil veggen, forteller Mytting overbevisende".

I boken dikter Mytting videre og forteller om klokkenes, etterkommernes og bygdas videre skjebne. Blant annet skildrer han at klokkene ringer så høyt at det ble forbudt å ringe med dem i tre år. Søsterklokkene er første bok i en serie på tre bøker som Mytting planlegger å skrive.

 

"Bøkene er formet mest av min egen fantasi, og så går jeg tilbake og plukker opp rariteter som jeg tar med inn i bøkene og så vrir jeg litt om på dem".

Den grønne dalen - en inspirasjon for mange

I tillegg til en tradisjon med historiefortelling har Gudbrandsdalen inspirert mange forfattere og kunstnere. Nobelprisvinnerne Sigrid Undset og Bjørnstjerne Bjørnson hadde sine hjem her og flere andre forfattere og kunstnere både reiste gjennom dalen og oppholdt seg i den for å hente inspirasjon til sine verk. Lars Mytting er ikke i tvil om at landskapet trigger til å fortelle historier.

"Dalføret med denne variasjonen vi har av landskap som fører oss fra bunnen av dalen og helt inn på snaufjellet. Alt på et og samme sted. Den variasjonen der i tillegg til at man kan se langt utover landskap og kanskje drømme om å se hva som er bak fjellene det kan ha fostret noe, og er nok opphavet til en lang rekke store fortellere, sier Mytting".

Mytting forteller at han også har lyst til å skrive om andre plasser som ikke er så direkte linket til Gudbrandsdalen, og han har allerede noen ideer til andre bøker. Men når han skal sette seg ned for å skrive så springer fantasien hans ut fra Gudbrandsdalen og derfor bærer bøkene hans så langt preg av hans oppvekst på Fåvang.

 

Redd for å punktere under Birken? Sykkelvertene passer på.

Redd for å punktere under Birken? Sykkelvertene hjelper deg!

Sykkelverter passer på at alle har en fin opplevelse gjennom Birkenrittene. Foto: Geir Olsen

Har du aldri syklet Birken? Og synes det høres litt skummelt ut? Tenk om du ikke klarer det, eller om du skulle være så uheldig å punktere underveis? Da kommer sykkelvertene til unnsetning. Da er det godt å vite at erfarne sykkelverter passer på deg gjennom turen.

Tips og råd underveis

Mange trenger nok litt motivasjon og veiledning for å melde seg på et av rittene i Birken sykkelfestival. Kanskje høres det litt skummelt ut og skulle kaste seg ut i et langt ritt. Da er det godt å vite at frivillige som Torbjørn Broks Pettersen, som har mange års erfaring fra å sykle Birken-ritt selv, er med langs løypa som sykkelvert.

 

"Vi skal være tilgjengelig for de som er litt mindre rutinert. Hjelpe dem med slanger og brukne sykkelkjeder, rett og slett være en liten støttekontakt over fjellet".

Torbjørn Broks Pettersen, sykkelvert
Det er godt med litt motivasjon i de bratteste bakkene. Foto: Geir Olsen

Trygg tur med turvenn

Foto: Geir Olsen

 

Sykkelvertene stiller på startstreken på Rena og følger løperne hele veien til Lillehammer. Vertene sykler i de useedede puljene med synlige hjelmer og vester og er tilgjengelige under hele turen. De er med for å motivere og informere deltakerne.

"De som har syklet rittet flere ganger før, de vet hva de går til. Og mange av dem sykler sikkert fortest mulig over fjellet. Men mange gjør dette for første gang, det er spesielt de vi skal være tilgjengelige for".

Sykkelvertene er erfarne syklister og har selv syklet Birken mange ganger. De vet hva man skal gjøre om man punkterer eller hvor langt det er til neste drikkestasjon eler matstasjon. Det kan være nyttig for syklistene som gjør dette for første gang.

"Spør oss med gule vester om hjelp, vi har plaster og støttende ord på lager. Jeg har syklet 10-12 ganger over selv, og denne gangen skal jeg sykle over med lav puls og bruke hele dagen. Det gleder jeg meg til!"

Flere pilegrimer – finner harmoni og ro

Stadig flere går i pilegrimenes fotspor

Pilegrimsvandring blir stadig mer populært! I Gudbrandsdalen opplever Pilegrimssenteret hele 30 prosent økning denne sommeren. Ro og harmoni lokker turister til den grønne dalen.

Fyller hodet med fred

27 år gamle Nina Lutz går pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim. Fantastisk å finne ro og harmoni forteller hun. Foto: Visit Lillehammer

"Det viktigste for meg er at jeg får være litt i fred. Her har jeg masse tid for meg selv og får harmoni og ro. Dette er et pusterom fra en ellers stressende hverdag, forteller 27 år gamle Nina Lutz fra Tyskland".

Jenta fra Tyskland gjør som mange andre vandreglade menn og kvinner. Hun bruker sommeren på å gå Pilegrimsleden fra Oslo til Trondheim, gjennom Gudbrandsdalen. Hun bærer en sekk på cirka 10 kilo der hun har med seg litt mat og tøy til å klare seg på etappene nordover mot Nidaros. Hun går helt alene og liker det.

"Jeg trenger ikke tenke på noen andre enn meg selv. Det er ingen møter jeg skal rekke eller folk jeg skal treffe. Jeg trenger ikke tenke på noe annet enn å følge stien, og jeg kan gjøre akkurat som jeg vil. Da kan jeg bare gå, og være litt i fred. Det er nydelig, forteller 27-åringen".

Ringebu Stavkirke finner du på veien gjennom Pilegrimsleden i Gudbrandsdalen. Foto: Ian Brodie

Vi møter Nina på etappen mellom Vinstra og Kvam. Når hun kommer til Otta skal hun møte ei venninne og så skal de to gå resten av turen sammen opp til Trondheim. Hun forteller at hun ikke er spesielt religiøs, men at det er fint å vandre for å få litt «fri».

"Jeg har vært mye på besøk i Norge, men alltid på samme sted. Derfor synes jeg det var fint å kunne gå denne turen for å oppleve noe nytt også. Det er godt for hodet og jeg får fine naturopplevelser, forklarer hun".

Flere går - unike opplevelser de får

Det er mange som Nina Lutz denne sommeren,  bekrefter daglig leder på pilegrimsenteret Dale-Gudbrands Gard i Gudbrandsdalen, Per Gunnar Hagelien. Han merker også at folk nå begynner å få øynene opp for å vandre langs pilegrimsleden.

Allerede i midten av juli viser tallene at senteret har hatt besøk av 30 prosent flere pilegrimer i år enn de hadde på samme tid i fjor.  

Men tallene kan være betydelig høyere mener han.

 

"Det har vært en markant økning ja, det er blitt veldig populært å gå. Mange vandrer "leden" uten å være innom oss også. I tillegg er det mange lokale som benytter seg av de fine turstiene til dagsturer, så det totale tallet har vi ikke, men det er nok enda høyere".

Glade pilegrimsvandrere på pilegrimssenteret Dale-Gudbrands Gard. Foto: Per Gunnar Hagelien.

Rundt halvparten av pilegrimene kommer fra Tyskland. Men også nordmenn har fått øynene opp for pilegrimsvandring. 

 

"På turene kommer du i kontakt med mange forskjellige mennesker, du går gjennom fantastisk kulturlandskap og spiser god mat. Her går pilegrimer som har opplevd en krise i livet til de som bare ønsker seg en enkelttur for å være ute i naturen. Opplevelsen dekker mange behov, en reise som berører, forklarer Hagelien".

På vei ned til Sjoa i Gudbrandsdalen. Foto: Gudbrandsdalsmusea AS

Også overnattingsstedene langs leden merker flere pilegrimer i år. 

Geir Evensen ved Stasjonen Hotell / HI Lillehammer Hostel forteller om en positiv utvikling de fem årene de har vært pilegrimsherberge. Blant dem som overnatter hos han er det 10 prosent flere pilegrimer i år enn det var i fjor. I tillegg er flere innom og stempler «pilegrimsboka» si på tur nordover uten å fortrinnsvis overnatte. De tar seg litt mat, en kaffe og vaffel før de fortsetter.

"Det er pilegrimer i alle aldre både unge og godt voksne. Over halvparten går nok ruta helt fra Oslo til Trondheim i ett. Mens en del går deler av ruta et år, og så kommer de tilbake neste år, eller en annen periode, og går videre nordover, sier Evensen".

Tankene får vandre fritt på Pilegrimstur. Foto: Gudbrandsdalsmusa AS
Ekte sykkelglede i Ringebu

Ekte sykkelglede i Ringebu

I området rundt Ringebu er det mange muligheter for ekte glede på sykkel! Foto: Julia Hamre / SykkelVIKU

SykkelVIKU 14. – 18. august er fylt opp med opplevelser for deg som liker sti, grus og -landeveissykling. I tillegg til sykkelsete kan du nyte musikk, mat og sosiale aktiviteter i Landsbyen Ringebu.

Slik blir festivalprogrammet!

Foto: Julia Hamre / SykelVIKU

Områdene rundt Ringebu er perfekte for sykling. Under SykkelVIKU vil det arrangeres turer for landeveisyklisten, noe for gravelfantasten og noe for stisyklisten enten det er nedover- eller boroverstier som lokker mest. Programmet er fullspekket med kulturopplevelser og turmuligheter. Her kan man ta del i sykkelfesten alle fem dagene, eller kun en dag om det passer best.

 

"SykkelVIKU er paraplyen for flere unike arrangementer - Fjellmillom Stisykkelfest, IVRIG Jentecamp, Kurs med Aslak Mørstad og guida turer både på grus, asfalt og stier. Vi tror at vi har noe for alle type syklister og at opplevelsen utover selve syklingen blir unik."

Juloia Hamre, Prosjektleder Sykkelviku
Å sykle til fjells er en fantastisk opplevelse. Foto: Movement Media Official

På programmet finnes blant annet guidene stiturer, nybegynnerkurs introduksjonskurs, elsykkeltur, jentecamp, heldagsturer og foredrag. På kveldene er det konserter i Landsbyen Ringebu med deilig mat og drikke.

Under SykkelVIKU kan du også lære hvordan man bygger bærekraftige og fungerende stier! Ove og Knut fra Trailhead Nesbyen kommer til SykkelVIKU og holder et 3-dagers kurs. Kurset er både teoretisk og praktisk. 

"SykkelVIKU er en unik mulighet til å teste ut de omtalte stiene i Ringebu sammen med lokalkjente guider og med skyss opp til toppen!"

JULIA HAMRE, Prosjektleder SYkkelviku

SykkelVIKU skal være en arena for økt sykkelglede også for dem som ikke driver med dette til vanlig. Det arrangeres lavterskelturer onsdag, torsdag og fredag hvor alle kan være med – også uten festivalpass. OBS! Det er begrenset antall plasser på noen av turene.

LES MER: Her kan du lese hele programmet til SykkelVIKU

Ringebu - Norges minste by

Foto: Ian Brodie

Landsbyen Ringebu ligger i hjertet av Gudbrandsdalen, og blir ofte kalt Norges minste by. Her finner du et stort utvalg av spesialforretninger i et trivelig sentrum. Landsbyen Ringebu er en levende landsby og om sommeren er det torghandel hver lørdag der lokale produsenter byr på husflidsprodukter, brukt og antikk, smykker, malerier og ulike matprodukter.  

 

Stillheten og roen på fjellet er noe helt spesielt! Foto Julia Hamre / SykkelVIKU

Det tradisjonsrike handelssentrumet ble grunnlagt i 1899. Landsbyen byr også på et bredt utvalg av spesialforretninger, blant annet Annis pølsemakeri som har høstet en rekke gullmedaljer for sine pølser og kjøttprodukter. 

«Vi som arrangerer gleder oss virkelig til å få vist frem det beste Ringebu har å by på! Den som kjøper seg billett i år får garantert noe å fortelle vennene sine etter at VIKU er over»

Julia Hamre, prosjektleder Sykkelviku
Slik blir nye Peer Gynt på Gålå

Nye Peer Gynt - "Det frakkeste jeg har sett"!

Alt ligger til rette for en spektakulær forestilling ved Gålåvannet i begynnelsen av august. Den spesialbygde scenen tegnet av arkitektbyrået Snøhetta står klar og skuespillerne er entusiastiske. Hovedrolleinnehaver Pål Christian Eggen kaller scenen for «Det frakkeste han har sett». 

Peer en løgner og fyllefant

Pål Christian Eggen spiller Peer Gynt i årets jubileums-forestilling. Han har skyhøye forventinger til forestillingen i sommer. Første forestilling i nye omgivelser spilles 2. august, men allerede nå kan man danne seg et godt inntrykk av hvordan resultatet vil bli.

"Det å spille Peer er en ganske sjelsettende opplevelse egentlig, det å tenke på at jeg skal gjøre det. Og i et området hvor jeg har vokst opp i også, sier skuespilleren i det han vender hjem til Gålå og gjør seg klar til prøvene før premieren i august".

Ved et vann på Gålå mellom skog og bratte fjell i Gudbrandsdalen kan du oppleve Norges mest kjente sagn og folkeeventyr i et spektakulært utendørsteater. Det dramatiske diktet «Peer Gynt» spilles over hele verden, men det var her på Gålå at forfatteren Henrik Ibsen fant sin inspirasjon.

Ibsens dramatiske dikt tar oss gjennom livet og eventyrene til Peer Gynt. Tjue år gamle Peer er ung og vill, og blir sett på som en dikter, en løgner og fyllefant i bygda. Han er egoistisk, rømmer fra forpliktelser og tenker ikke på hva andre må ofre for han.

Foto: Bård Gundersen / Snøhetta

"Det er interessant for oss mennesker å være vitne til et toppunkt og et bunnpunkt i en karakters liv. Han har jo en ganske voldsom livssyklus, Peer Gynt, forteller Eggen og ler".

Peer vender seg til den mytiske verden, hvor han møter troll og andre skremmende skapninger, før han reiser rundt i den virkelige verden og møter nye kulturer og mennesker. Han reiser tilbake til Norge etter mange år, og bygda og menneskene der har endret seg. Men har Peer? Har han lært noe av livet?

- Scenen er helt rå!

Vannspeilet som blir en del av scenen begynner å ta form. Foto: Peer Gynt-stemnet

Peer Gynt-stemnet og regissør Marit Moum Aune har inngått et samarbeid med Snøhetta og har utviklet et nyskapende scenografi-konsept for neste års oppsetting av Henrik Ibsens «Peer Gynt» på Gålå. Når skuespilleren Eggen ser scenen for første gang blir han helt målløs:

"Det er jaggumeg någgå tå det frakkeste jeg har sett! Jarragutt, haha fy fader, det rått, det er så rått", gliser skuespilleren.

Det øves og øves til premiere 2. august. Spelet spilles ved Gålå-vannet utvalgte dager fra 2. – 10. august. Skal vi tro Eggen blir det en helt spektakulær forestilling dette året. Og han gleder seg til å vise frem det nye Peer Gynt-spelet:

"Min Peer Gynt vil jo først begynne å skapes i samarbeid med alle skuespillerne og amatørene her oppe. Et lagarbeid, vi former jo hverandre. Det er det som er så gøy med teater, man må hele tiden ta imot og gi, sier Eggen".

Peer Gynt Stemnet

I tillegg til Peer Gynt-spelet står oppevelsene i kø under Peer Gynt stemnet. Populære arrangement er blant annet Kirkekonserten i det som også kalles Gudbrandsdalsdomen, Sør-Fron kirke. Her får du oppelve en akustisk konsert med noen av Norges fremste artister.

Få også med deg Peer Gynt-utstillingen og Peer Gynt prisen som dette året deles ut til Kjetil Jansrud og Axel Lund Svindal.

Et annet høydepunkt er Høgfjellskonserten ved Rondane. Her får du mektig musikk i storslått natur på Kvamsfjellet. Denne konserten trekker årlig 2000 tilskuere og er et av høydepunktene disse dagene.

LES HELE PROGRAMMET HER

Låvende saker på kulturgarden Rudi

Låvende saker - en unik kulturopplevelse

Er du klar for en bonderomantisk opplevelse litt utenom det vanlige? På kulturgården Rudi får du oppleve intimkonserter med landskjente artister og gode folk frå dalen i sjarmerende omgivelser. Maten smaker også fortreffelig. Her er sommerens program!

Folkekjær artist åpner sommeren på Rudi Gard

25. juli braker det løs med den første konserten for sommeren på Rudi GardEva Weel Skram duo gjester kulturgården og byr på en stemningsfull konsert sammen med ektemann og gitarist Thomas Stenersen. Publikum kan glede seg over nye favoritter som «Om du vil» og «Hold meg», i tillegg til stev og vakre tolkninger av Ole Paus og Henning Kvitnes.  Rudi Gard ligger i Sør-Fron kommune i Gudbrandsdalen.

 

Foto: Eva Weel Skram duo

Programmet utover høsten kan by på blant annet utstillinger, Dølarock, jubileumsmiddag for Peer Gyntmusikalsk humorforestilling med Heine Totland og Sigrid Moldestad med band.

TIPS: Et populært tilbud før konsertene på Rudi Gard er å spise et godt måltid før konserten. Denne torsdagen serveres grillet entrecote av storfe med sesongens tilbehør. Middagen serveres med kaffe og dessert. 

"Eit måltid på Rudi skal væra raust og smakfullt. Bygd på tradisjon, nyskaping og ferske norske kvalitetsråvarer fra dyktige produsenter omkring oss".

Wencke Kvebu, kjøkkensjef

4 generasjoner tar vare på levende kulturarv

Foto: John T. Pedersen

På gården bor det fire generasjoner. Nina og Øystein er vertskap på Rudi Gard men alle tar del i driften sammen med rundt 40 medarbeidere som trår til når folk kommer til gården. 

Lag og foreninger fra regionen er også med i gjennomføringen av store arrangement på Rudi Gard.

 

Gården brukes til både små og store arrangement. Her er et bilde fra en av konsertene i Rudilåven. Foto: Rudi Gard.

Kulturgarden Rudi er tildelt Olavsrosa for sin aktive formidling av kulturopplevelser og levende kulturarv. Gjennom respekt for gamle tradisjonar, samtidig som vertskapet har vilje og evne til å aktualisere historien i nåtid bidrar vertskapet til å synliggjøre Norsk kulturarvs visjon – vern gjennom bruk.

"I låven kan lukten av høy fortsatt innbilles. Over oss ruver solid reisverk av grovt tømmer. Revyartister fyller scenen før rockerne utfordrer bjelkelag og trommehinner. Neste gang er det spelemenn eller nasjonale artister som inntar låven. Vegg i vegg ligger låvepøbben. Kunstnere fyller veggene".

Gudbrandsdølen dagningen
Verdenssensasjon på Barnas Gård

Verdenssensasjon født på Barnas Gård

Den sorte jaken var drektig i vinter og det kunne ha oppstått enten ved jomfrufødsel eller tjuvparing. Konklusjonen ble det siste! Verdens første krysning mellom jak og dølafe er født på Barnas Gård.

Jakibell - en unik severdighet

Det var nok under beitesesongen i fjor høst da dyrene på Barnas Gård ble sluppet løs på grønt fellesbeite at unnfangelsen av det som er blitt en verdenssensasjon fant sted. Dølafeoksen Ferdinan og jakmor Jakki fant nok virkelig tonen i det grønne gresset. I sesong går dyrene i adskilte innhegninger, men ikke akkurat denne dagen – så fristelsen ble tydeligvis for stor for de firbeinte.

Belønningen kom nå i sommer og er den nydelige Dølajak-kalven Jakkibell. Det finnes kun tre bestander av jak i Norge, og Arne Pål Rusten som eier dyrene på Barnas Gård er den eneste som driver med oppdrett av dem her i landet. Den utrydningstruede dølafe-rasen er også sjelden å se, og når de i tillegg får et felles barn så er dette virkelig en unik severdighet. 

LES MER: Dette er årets parknyheter i Lillehammer og Gudbrandsdalen

Lille Jakkibell nyter det grønne gresset. Foto: Barnas Gård.

Speiler det moderne samfunnet

Jak er et langhåret pattedyr fra Asia. I Tibet betyr ordet jak hannen, og en hunnjak er egentlig en dri eller nak, men i Norge så kalles begge kjønn for jak. 

Den velskapte lille kalven har fått navnet Jakkibell. Og siden kalven ble hunnkjønn vil hun også selv kunne få kalv når hun blir voksen. Hybrid med hannkjønn ville vært steril, så det var jo et slags hell i uhellet at genene kan leve videre på gården. 

"Det har blitt en fargerik og morsom flokk med mine, dine og våre barn i kuflokken vår nå. De gjenspeiler på en måte det moderne samfunnet, smiler Ida Digernes ved Barnas Gård".

Krysningen er blitt en nydelig skapning. Foto: Barnas Gård

Sesongåpning på Barnas Gård

15.juni åpner gården for sesongen, da kan gjester komme å se den lille kalven på nært hold. Det er mange nyfødte dyrebarn på Barnas gård nå, og flere fødes gjennom sommeren. 

Gården venter fortsatt på en del fødsler hos hjort og dåhjort, men der blir det nok ikke noen store overraskelser når et kommer til krysninger!

LES MER: Sommereventyr for hele familien i Lillehammer og Gudbrandsdalen